Martes positive fødselshistorie: - Alt gikk på skinner fra start til slutt

Førstegangsfødende Marte hadde allerede full åpning da hun ankom sykehuset. Hun forteller at fødselen ble akkurat slik hun ønsket.

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Først, er jeg bare så utrolig glad for at jeg bestemte meg for å ta kurset ditt. Jeg er helt overbevist om at det gjorde fødselen min langt enklere enn om jeg ikke hadde tatt kurset.

I forkant av fødselen gjorde jeg noe jeg visste at jeg ikke burde gjøre - å høre på andres negative fødselshistorier. Og de var det overraskende mange av.

Men jeg var fast bestemt på at det ikke trengte å være meg, og at jeg faktisk hadde muligheten til å påvirke min egen fødselsopplevelse gjennom å la kroppen min få jobbe i fred. Dette kurset har vært avgjørende for at jeg skulle føle meg trygg og selvsikker på meg selv, og på at kroppen min, den kan!

Morgenen 21. september våknet jeg rundt 06.00 med noe som minnet litt om mensensmerter. Ikke lenge etter tok de seg litt opp i styrke og kom relativt regelmessig. Jeg ble liggende i senga og prøve å sove videre, og tenkte at "er dette det? Begynner fødselen nå?". Jeg var 39 + 3 på vei, og tenkte vel at fødselen sikkert kunne drøye noen dager, siden latensfasen ofte kan være lang.

Rundt 07.30 gikk jeg på do, og så blodig slim. Jeg ble litt bekymret for jeg synes det var så mye blod iblandet slimet, og at det var så store mengder. Dermed bestemte jeg meg for å fortelle samboer at jeg trodde muligens fødselen var i gang, og at jeg ville ringe føden. Jeg ringte føden og ble beroliget om at dette trolig var en tegningsblødning og helt normalt.

Vi sto opp, samboeren min litt i sjokk, for ingen av oss hadde forventet at fødselen skulle starte før termin. Jeg hadde riktignok spist mine dadler i siste trimester, i håp om å ikke gå over tiden og dermed bli satt i gang. Kanskje det funket?

Bølgene tok seg opp i intensitet utover morgenen, men varte ikke mer enn 30 sekunder, selv om de kom regelmessig hvert 5-6 minutt. Rundt 10.30 ringte jeg min mor, og fortalte at fødselen trolig var i gang. Hun skulle kjøre oss til sykehuset, og med en reisevei på 2 timer, tenkte jeg at det var greit at hun dro. På dette tidspunktet kom bølgene med 4-5 minutters mellomrom, men varte ikke mer enn 30-35 sekunder.


Rundt 11.00 endret bølgene seg og ble lengre. Da gjorde de et hopp og varte godt over minuttet, samtidig som de tok seg opp i intensitet. På dette tidspunktet kom oppoverpusten veldig godt med. Jeg synes det var mest komfortabel å sitte på fitnessballen, samtidig som jeg kunne lene meg på sofaen.


Videre utover formiddagen økte bølgene i intensitet. Jeg husker det som relativt intenst, men samtidig var det enkelt å la kroppen jobbe. Under bølgene repeterte jeg mange ganger for meg selv "fødsel er kraftfullt, men det er jeg og", og det ga meg en tro på meg selv. Samtidig hadde jeg hele tiden i bakhodet at dette kom til å bli enklest om jeg lot kroppen min jobbe og selv passet på å være avslappet.

Klokken 12.30 kom min mor, og da var bølgene intense, og jeg klarte fint å puste igjennom dem, selv om jeg ikke klarte å snakke særlig mye under dem. Jeg ringte føden igjen, og fortalte om bølger på godt over minuttet, som kom regelmessig med 3-4 minutters mellomrom. Jordmor sa vi gjerne kunne komme inn for en sjekk, og vi bestemte oss for å gjøre det.


På vei ut i bilen begynte jeg å fokusere på at jeg ikke hadde pakket ned ekstra klær å ha med i fødebagen, og begynte å stresse over det. Da merket jeg at bølgene tok et ekstra tak, og jeg lå bøyd over trappa, og sa noe ut som "det gjør så vondt". Når bølgen var ferdig, kom jeg meg inn i bilen og innså at det fortsatt var 40 minutter til vi var på sykehuset, og at bølgene kom til å fortsette i denne intensiteten, så her var det bare å henge med i svingene.


Bilturen sitter igjen som en av de sterkeste opplevelsene jeg har fra fødselen. På dette tidspunktet var bølgene utrolig intense, men jeg klarte å slappe av og puste meg igjennom alle i fullstendig stillhet. Samboeren min tenkte at fødselen var i ferd med å stoppe opp, for jeg ble så rolig. Og den følelsen av å sitte med så intense bølger, og samtidig føle seg fullstendig avslappet og med kontroll over situasjonen, var bare så utrolig kraftfullt. Det er virkelig en følelse og opplevelse jeg kommer til å ta med meg langt inn i fremtiden!

Da vi ankom sykehuset rundt 13.45 gikk jeg raskt ut av bilen, litt utålmodig, for samboer kom så langt etter. Vi gikk bort til heisen, og da kom en ny bølge som gjorde at jeg ikke klarte å holde meg oppreist og måtte krabbe inn i heisen. Når vi kom opp i riktig etasje, fant vi ut at vi var på feil side av sykehuset, og jeg orket ikke tanken på å finne ut hvor vi skulle. Heldigvis ordnet samboer opp og fant en sykepleier med en båre/seng, så jeg ble trillet bort til fødeavdelingen.


Da vi ankom tok det ikke lang tid før vi kom inn på inntaksbadet og jeg skulle bli undersøkt. Like etter jeg kom inn der gikk vannet og jeg kjente et stort trykk øverst i livmoren. Jordmor kunne konstatere at det var full åpning, og det bar rett inn på fødestuen og trykketrangen meldte seg like etter. Etter rundt 30 minutter med trykking kom den lille jenta vår til verden, klokken 14.36. Omtrent 3-5 timer i aktiv fødsel og mindre enn 9 timer siden første lille murringen på morningen.

Jeg sitter igjen med en følelse av å virkelig få den fødselen jeg ønsket. Alt gikk på skinner fra start til slutt, og jeg opplevde selv at jeg taklet smertene utrolig godt, noe jeg er overbevist om at jeg ikke hadde gjort om jeg ikke tok kurset. Kurset ga meg verktøyene jeg trengte for å stole på meg selv og gjorde meg trygg på at kroppen min kan. Jeg likte særlig videoen "Daisy´s birth", den ga meg et annet blikk på hva en fødsel kan være, og en video jeg hadde i bakhodet (og så flere ganger), gjennom hele svangerskapet."


Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Marte? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset.