Marianne gikk fra å være redd for at hun kom til å måtte "gråte seg til keisersnitt" til å glede seg til å føde. Hennes første fødsel ble en fin opplevelse, men med hennes andre fikk hun endelig sin drømmefødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie.
"Sånn for mange år siden var jeg sikker på at når min tur kom til å bli gravid, kom jeg til å ha så mye fødselsangst at jeg kom til å måtte "gråte meg til" keisersnitt.
Mange "skrekkhistorier" rundt fødsel hadde satt sine spor...
Så begynte jeg på yoga og drev med dette i flere år, og da jeg ble gravid ble det naturlig også å gå på gravideyoga 2 ganger i uken.
Gjennom min fantastiske gravideyogainstruktør lærte jeg om hypnobirthing (som hun hadde lært om i England), og jeg var forberedt på å bruke pusteøvelser jeg hadde lært på yoga, yogaøvelser og visualisering da fødselen skulle sette i gang.
På dette tidspunktet tok jeg meg selv i å ønske en vaginal fødsel mye heller enn keisersnitt, men også være åpen for at det som skjer det skjer, det kroppen trenger det trenger den.
Jeg hadde ikke lært sånn skikkelig om hypnobirthing, og hverken tatt kurs eller lest bøker om det, men hadde noen tanker om det og noen puste- og visualiseringsøvelser som kunne brukes.
Min første fødsel var en veldig fin opplevelse.
Jeg ba om epidural da jeg ankom sykehuset, noe som gjorde at fremdriften i fødselen stoppet litt opp, og mitt første barn ble til slutt hjulpet litt på veg ut med vakuum.
Tross i litt "stress" med å få babyen ut, meg i en seng med bøyler og gynekolog, barnepleier, jordmor og minst en sykepleier til stede mot slutten der, satt jeg igjen med en veldig positiv opplevelse av egen fødsel.
Jeg forundret meg over at ingen snakket positivt om egne fødsler, eller hvertfall hadde jeg ikke møtt noen som gjorde det så langt.
Jeg opplevde aldri at jeg "heller ønsket dø enn å føde ferdig" underveis der, det var ikke "helt jævlig" å føde.
Vondt ja, skikkelig vondt, jeg ba jo om bedøvelse, men ikke slik skrekkhistoriene skal ha det til.
Det var jo også mye fint i en opplevelse av å føde et barn også som i mitt hode veide mye tyngre enn smerten jeg var igjennom.
Da jeg ble gravid for andre gang bestemte jeg meg for å gå mer systematisk til verks med å forberede meg på egen fødsel, så jeg bestemte meg for å delta på kurset ditt.
Jeg kjente at jeg ønsket meg en fødsel på fødestue, kanskje i badekar, helst uten bedøvelse og masse folk i rommet.
Jeg gikk igjennom modulene i kurset ditt, og syntes det var så mye interessant å lære!
Jeg hørte på positive affirmasjoner daglig fra kanskje midten av svangerskapet, jeg var flink til å gjøre avspenning og pusteøvelser daglig, og gledet meg egentlig til fødselen skulle begynne.
Jeg syntes det var veldig fint å lese så mange positive fødselshistorier på instagramkontoen din og som en del av kurset, og tok meg selv i å være litt misjonær for positiv fødsel selv, når folk spurte om jeg gruet meg til fødsel.
"Nei, jeg gleder meg" sa jeg, og fortalte om en positiv opplevelse sist, og at jeg ser veldig frem mot neste hva enn den ville bringe.
Mannen min var jo litt vandt til puste- og yogaøvelser fra sist svangerskap, så da jeg fortalte om kurset var han helt med på hva jeg skulle forberede meg på og hans rolle i dette.
Og det var viktig for meg.
En uke før termindato begynte de kynnerne jeg trodde jeg hadde, å bli litt for regelmessige til å være kynnere.
Jeg skjønte at det var rier, og at noe var på gang.
Dette var på ettermiddagen, så jeg snakket med sykehuset og de sa jeg kunne prøve å sove litt og så se når riene ble mer frekvente eller sterkere.
Jeg la meg kl 22, men våknet kl 0100 av relativt sterke rier, som først kom med 7 min mellomrom, men som veldig raskt minket til 5, så 3 min mellom.
Jeg kjente at dette var gode, sterke rier, og jeg hørte på positive affirmasjoner og musikk fra en spilleliste jeg hadde laget meg til fødselen.
Jeg brukte oppoverpusten, og kjente meg rolig og glad egentlig.
Jeg kjente en veldig glede til å treffe barnet mitt, og at vi jobbet bra sammen nå mot vårt felles mål gjennom sterke rier og en veldig dyp pust.
Kl 0150 ringte jeg sykehuset og sa at nå var riene veldig sterke og frekvente, og siden min første fødsel var en rask en, var det kanskje på tide å komme inn.
Vi var vel på sykehuset ca 02:15, og fødestuen var ledig.
Der ble vi møtt av ei blid og hyggelig jordmor på et rom med dempet belysning, lyslenker, og rolig pianomusikk.
Hun tappet i badekaret først og fremst for smertelindring, men med mulighet for å føde i vann skulle jeg ønske det.
Hun sjekket hvor langt jeg hadde kommet, 9 cm allerede, og snart tid for å presse.
Hun syntes jeg var veldig rolig og behersket til å ha kommet så langt i fødselen og at jeg pustet veldig bra, og jeg kjente meg virkelig rolig og med kontroll på situasjonen.
Ca 02:50 gikk jeg opp i badekaret.
Da var det bare jeg, mannen min og jordmor der og det var en veldig fin stemning i rommet.
Jeg sa jeg gjerne ville føde i badekaret, og det var selvfølgelig greit for jordmoren, da babyen hadde fin puls og var rolig som mammaen sin.
Jeg skal innrømme at det var vanskelig å fokusere på nedoverpusten mot slutten der når det presset som mest, fordi det var relativt smertefullt og kroppen tok helt over i de siste pressene for å få barnet mitt ut.
Men samtidig sitter jeg igjen med en helt annen følelse av kontroll på prosessen denne gang enn jeg gjorde sist med epidural og vakuum og mye helsepersonell til stede.
Kl 03:01 var babyen ute.
Jeg kan ikke beskrive hvor rå jeg følte meg da babyen min kom opp av vannet og ble lagt på brystet mitt. FOR EN OPPLEVELSE!!
Jeg tror jeg aldri har følt meg så rolig og så sterk og rå på samme tid, samtidig som jeg ble stolt over både meg og babyen for det vi hadde vært igjennom sammen.
Det å bare være meg, mannen min og jordmor tilstede, musikk, dempet lys, varmt vann var bare utrolig fint, og jeg vil virkelig karakterisere dette som en drømmefødsel, min drømmefødsel."
Vil du forberede deg til fødselen på samme måte som Marianne? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset.
Comments