Selv om Kristine fikk feber og følte seg slapp under fødselen, hentet hun frem krefter hun ikke ante hun hadde og satte seg i "fightmode" i siste etappe. Hun følte at hun hadde stålkontroll fra start til slutt.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Min termin dato var satt til 26.mars 21. Den 2.mars var aktiviteten i magen annerledes og jeg ble urolig. Fikk derfor komme inn på sus for sjekk.
Her fikk jeg beskjed om at alt var fint, at jeg hadde 2 cm åpning og kanskje burde gjøre meg klar for og snart bli mamma. Jordmoren som sjekket meg var så sikker på at babyen kom til å komme fort å ville derfor legge meg inn, men heldigvis sa de på fødeloftet at jeg kunne dra hjem.
På veien hjem storhandlet jeg sånn at alt skulle være på plass. Hjemme pakket jeg ferdig fødebagen og timene gikk.. Til og med ukene gikk, men ingen baby, kun litt småmurring.
Natt til 17.mars sov jeg dårlig. Mye dårligere enn den høygravide kvinnen jeg var og var vandt til. Jeg sto tidlig opp, fikk bonusdatteren på skolen, gikk en lang tur med hunden, inviterte pappa på middag til senere, ordnet i hjemmet og hvilte.
Etter middagsbesøket, tok jeg husvasken og i det jeg satte fra meg støvsugeren skjedde det noe... Det kjentes ut som jeg tisset på meg. Yes, tenkte jeg, å løp inn og satte meg på do, og synet som til min skuffelse møtte meg, var blod.
Jeg ble redd og ringte føden. De spurte meg alle slags spørsmål og etter ett par minutt sier hun i andre enden «du har jo rier frøken, hyppige rier! Jeg hører deg puste deg kjempebra og rolig gjennom dem, men jeg tror du skal komme inn her for en sjekk.»
Min samboer kom akkurat hjem og jeg fortalte hva som hadde hendt. Jeg måtte i hu og hast ferdigskrive fødebrevet før han og bonusdatter kjørte meg inn til sykehuset. Der slapp de meg av og jeg måtte gå alene inn, pga corona. #fuckcorona
Klokken var da 18.30. På veien opp på fødeloftet trengte jeg ett par stopp for å konsentrere meg om oppoverpusten. Vel fremme ble jeg vist inn på ett koselig rom med badekar, dobbelseng, dempet belysning og utsikt mot fjell & sjø. Perfekt , tenkte jeg!
Jordmor ville sjekke meg, noe hun fikk lov til pga usikkerheten rundt den store blødningen. Hun gikk for å høre med kollegaene sine, og kom tilbake og informerte om at jeg måtte ned på føden slik at de kunne overvåke baby best. Jeg ble skuffet og lei meg, men ønsket selvfølgelig det beste for babyen.
Nede på føden ble jeg tilbudt smertelindring med en gang, da riene var såpass hyppige og intense. Jeg takket ja til å prøve lystgass, men fikk ingen hjelp i denne. Videre ble jeg fort koblet til ekg, og fikk beskjed om at baby hadde det bra. Åpning ble sjekket, og til min glede var den 4 cm så partner fikk komme.
Jordmor informerte om at babyen lå som stjernekikkert, at han ikke hadde seget ned, ei heller festet hodet. Med disse forutsetningene og at jeg var førstegangsfødende rådet hun meg til og få epidural da dette ville ta tid og at jeg med den , forhåpentligvis kunne «spare mest mulig på kreftene.» Jeg takket ja til dette, litt skuffet da jeg hadde sett for meg at jeg skulle klare meg uten. Men kjente på kroppen at flere døgn med dette, hadde tappet meg totalt.
Samboer kom og jeg gråt av lykke. Epiduralen ble satt, å livet smilte! Alle skrekkhistorier om epidural forsvant momentant og jeg var i himmelen! Vi spiste, lo og koste oss. Også sammen med jordmor - hun var en drøm, og det var tydelig at hun hadde lest fødebrevet, for hun gjorde akuratt som vi hadde ønsket oss.
Jeg var mye oppe og gikk, da jeg håpet tyngdekraften skulle få fart på sakene. Jordmor sjekket åpning igjen i 23 tiden og jeg hadde da kun 5 cm åpning. Jeg ble skuffet, men gå/vagge, det skulle jeg! Da jordmor sjekket igjen en liten time senere hadde jeg 7 cm! JIPPI! Så jeg fortsatte med vaggingen.
Plutselig begynte jeg å fryse, ufattelig mye! Jeg la meg i sengen og fikk på ullsokker, varmeflasker og en ekstra dyne, men hakket fortsatt tenner som jeg aldri før har gjort. Jeg hadde feber..-38,5 og fikk febernedsettende.
Jordmor målte igjen etter ca 30 min og den var da gått opp til 39.5, derfor fikk jeg antibiotika. Da denne virket sovnet jeg ett lite øyeblikk. Jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri hadde klart å føde nå, så slakk som jeg var og med null energi.
Smertene i ryggen begynte og ta seg veldig opp, og jeg måtte fokusere på pusten.
Riene var nå veldig intense, og jeg måtte inn i bobla mi og kun fokusere på pusten, samtidig som jeg inni hodet mitt sa «jeg er skapt for å føde, og er nå enda ett skritt nærmere å møte babyen vår».
Samtidig satt jordmor og partner ved siden og pratet, og jeg husker jeg hørte samboer si «kan du se hodet? Kan du se om han har hår?» Jordmor tvilte litt, spesielt da baby lå høyt oppe , men sa hun kunne sjekke, om det var greit for meg. Jeg klarte og få frem ett noenlunde nikk, da jeg hadde veldig nok med å jobbe.
Jordmor plinget i bjella og sa «Her har det skjedd ting. Du må i gang å presse! Kristine, er du klar for å bli mamma?»
I løpet av ett par minutter var ryggen på sengen min tatt opp, bena godt inntil rumpa, barnepleier på plass og jordmor sa. «Nå skal du gjøre nøyaktig som jeg sier. Når jeg sier press, PRESS. Når jeg sier stopp, STOPP.»
Jeg husker jeg følte jeg skrudde på en «fightmode» og følte meg sikker, trygg og klar!
Beskjeden kom; «PRESS» og jeg fant en styrke som jeg ikke ante jeg hadde, og presset! Jeg fikk denne beskjeden tre ganger, Og der var han! Det nydeligste lille skrukketrollet i hele verden lå på brystet mitt og skrek! Jeg var så lykkelig, stolt og overveldet! Endelig var jeg blitt mamma! Line, tusen takk! Jeg hadde aldri følt meg så trygg i forkant og under fødsel om det ikke hadde vært for kurset ditt. Jeg hadde øvd masse og fikk jammen igjen for det.
Når jeg sitter her nå og tenker tilbake så var det mange triggere på veien som kunne fått meg til å bli redd og ufokusert, men grunnet disse teknikkene som jeg lærte, følte jeg at jeg hadde stålkontroll fra start til slutt!
To minutter etter skatten var ute sa jeg «dette gjør jeg gledelig igjen». Noe jeg aldri i min skjønneste fantasi hadde trodd at var mulig, men jeg mente det, og mener det like sterkt idag, snart 3 mnd etter fødsel. Anbefaler absolutt ALLE og ta dette kurset!"
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Kristine? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset!