Vi trenger alle de positive fødselshistoriene vi kan i disse tider, gjør vi ikke? Her er en helt rykende fersk historie fra kursdeltaker Stine, som fødte i går morges, uten fødepartner.
Her er Stines positive fødselshistorie:
"Jeg kjøpte kurset for ikke så veldig lenge siden, pga kornonatiden og jeg ønsket å ha litt kontroll i en situasjon utenfor min kontroll. Jeg somlet litt med å ta kurset etter jeg kjøpte det. Dagen før jeg skulle legges inn pga vannavgang uten rier, så slukte jeg kurset - og godt var det!
Jeg skulle bli satt i gang, ikke helt min plan, men what to do. Jeg kom inn tirsdag ettermiddag og fikk første modningspille kl 18, uten noe særlig resultat. Nummer to kl 22. Etter dette gikk det fort. Ettersom jeg ikke hadde fått øvd så mye på lydfilene eller affirmasjonene, så fokuserte jeg VELDIG på pustingen.
Oppoverpust og soloppgang!
Jeg merket stor forskjell på når jeg fikk til pustingen og ikke.
Når jeg klarte å puste og slappe av i kroppen, følte jeg at riene (rakk ikke bytte til ordet bølge) ga seg fortere.
Jeg gikk i dusjen på natten da riene tok seg veldig opp. Her ble jeg til litt på kl 04. Her måtte jeg VIRKELIG jobbe med pusten. Jeg som førstegangsfødende ante ikke hva jeg skulle forvente. Og jeg tenkte bare, hold ut, det skal bli myyye kraftigere enn dette! Jeg måtte ringe på personalet litt før 04, fordi jeg fikk veldig trang til å presse.
Jeg ble undersøkt og hadde 10 cm åpning og hodet nesten nede i bekkenbunnsmusklene. What??? How did that happen?
Full fart inn på fødestuen, far ble ringt, og siste del av fødselen startet.
Det ble hverken tid til bedøvelse og far rakk heller ikke frem i tide.
Han ble født kl 04.53, etter knappe 40 min på fødestuen. Eneste jeg rakk å si var at de skulle dempe lyset. Tilfeldigheter gjorde at han ble født med kun en lege tilstedet, så det var veldig rolig og fint.
Det første jeg sa da han var ute, var at jeg trodde det skulle være mye verre!
Jeg endte opp med veldig lite rifter fordi jeg klarte å puste han ut helt på slutten, som legen sa.
Far kom 40 min etter sin sønn og fikk være med oss i 3 timer på familierom, før barselhotellet ventet på meg.
All in all i en merkelig tid - storfornøyd! Og uten noe bedøvelse følte jeg meg skikkelig bad ass!
Det ble verken tid til å lese fødebrev, høre på musikk og far rakk heller ikke fødselen.
MEN - jeg er storfornøyd for det!" GRATULERER, Stine!