Julie ble først redd og urolig da fødselen skulle bli satt i gang, men sammen med partneren rigget hun sykehusrommet med elektriske lys, høyttaler og slo av lysene, så de kunne være i sin egen lille fødeboble. Hun følte seg rolig og selvsikker, og beskriver fødselen som fantastisk.
Her er hennes fødselshistorie:
"Søndagsmorgen 7/6-20 kom vår lille, fine Ellinor til verden.
Fødselen varte hele natten, og jeg føler på en uendelig lykkefølelse når jeg tenker tilbake på den.
På grunn av høyt blodtrykk påvist tidlig i svangerskapet, fikk jeg mot slutten vite at sykehusets rutine var å sette i gang fødselen 1-3 uker før termin på grunn av faren for svangerskapsforgiftning.
På grunn av dette kurset var jeg bevisst på muligheten til å stille spørsmål ved dette.
Jeg kunne derfor spørre om det var mulig å avvente og om de heller fortløpende kunne vurdere igangsetting konkret knyttet opp mot meg og baby sin helse.
Dette gjorde at jeg i alle fall kun vente til 1 uke før termin, i stedet for 3, i håp om at noe ville skje av seg selv.
Det gjorde det imidlertid ikke (tross flere forsøk på x antall kjerringråd), og fredag 5/6 ble jeg lagt inn på sykehuset og fikk ballongkateter.
På grunn av kurset har jeg hele tiden vært ekstremt rolig når det gjaldt fødsel, og var i utgangspunktet ikke noe nervøs eller redd for det.
Når igangsettingen ble et faktum ble jeg imidlertid veldig redd og urolig, grunnet flere negative fødselshistorier knyttet til dette.
Jeg tenkte på igangsetting som noe svært uforutsigbart der man fort mistet all kontroll.
Jeg tenkte at alle forberedelser jeg hadde gjort ville gå i vasken.
Ballongkateteret satt i i 24 timer uten at noe skjedde, og ble da tatt ut igjen.
Disse timene brukte jeg på å høre på avspenningsfilene og de positive affirmasjonene, samt å se hyggelig serier og filmer. Etter dette ble jeg gitt modningspiller.
Halv 8 lørdagskveld gikk vannet mens jeg og far satt å spilte spill i sykehussengen.
Riene begynte like etterpå, og jeg bare visste at nå var fødselen endelig i gang.
Og det flotte var at nervøsiteten var totalt forduftet. Jeg følte at kroppen ordnet dette selv, og at jeg hadde kontroll.
Blant annet hadde jeg skrevet i fødebrevet mitt at jeg ved igangsetting ønsket å gjøre klar for eventuell epidural så fort som mulig i tilfelle styrtrier.
Dette gjentok jeg for jordmor på obs-post mens de observere riene på CTG.
En time senere ble jeg flyttet til fødeavdelingen, hvor jordmor var klar over mine ønsker og var enig i at jeg kunne sette epidural med en gang på grunn av blodtrykket mitt.
Hun sa også at hun ville bruke noe tid på å lese fødebrevet mitt, noe som var veldig fint.
På fødestuen pakket vi opp høyttaler og elektriske lys som vi hadd tatt med.
Vi slo av de lysene vi kunne, og vi følte vi var i vår egen, lille koselige boble.
Jeg pustet meg godt gjennom riene, så for meg soloppgang, og følte hele tiden at alt var håndterbart.
Tross at jeg var festet til det som føltes ut som hundrevis av ledninger, var jeg klar på at jeg ønsket å stå oppreist, både på gulvet og på kne i sengen.
Pressetrangen kom litt for tidlig hos meg, da baby ikke hadde kommet langt nok ned da jeg nådde full åpning.
Her slet jeg med å opprettholde pustingen, da pressetrangen tok over.
Jeg fant imidlertid tilbake til pusten og soloppgangen gang på gang, og jeg følte meg gjennomgående som sterk og som sjef over egen fødsel.
Jeg husker jeg i en pause sa til samboer at selv om jeg lager en del lyd under riene, føler jeg det ikke som vondt, bare kraftig.
Pressetrangen holdt på noen timer, før pressingen omsider kunne begynne.
Jeg fikk prøve å presse i flere stillinger, siden jeg helst ville være oppreist.
Da jordmor sa at pressingen min var mest effektiv da jeg lå på rygg ble det imidlertid sånn, da jeg var svært klar for å få min lille ut.
Under pressefasen var jeg ikke i stand til noe nedoverpust, men jobbet godt med pustingen i pausene og fikk god motivasjon fra samboer og jordmor.
Denne delen var mer intens, men jeg følte meg tilsvarende mer rå!
Kl. 06:42 ble Ellinor lagt på brystet mitt etter det jeg opplevde som en fantastisk fødsel.
Jeg blir rørt av å tenke på opplevelsen, og hvor stort det var.
Det gikk fra å kjenne på ekstrem nervøsitet på grunn av igangsetting, til å føle ro og selvsikkerhet under hele fødselen.
Jeg følte aldri at riene var vonde, men at det til tider var kraftig og at jeg fint kunne jobbe meg gjennom de.
Her hjalp sikkert epiduralen også veldig, men det føltes likevel ut som det var jeg som styrte det hele.
Samboeren forteller også om fødselen som utrolig og positiv, og han var overrasket over hvor rolig og fint vi faktisk kunne ha det sammen på det føderommet.
Det som er sikkert er at opplevelsen aldri hadde blitt som dette hvis det ikke hadde vært for dette flotte kurset.
Kunnskapen det ga meg gjorde meg trygg, og teknikkene gjorde meg rolig og selvsikker, slik at jeg kunne ta kontroll over ting som stillinger og omgivelser.
Elektriske lys og en god spilleliste med dine favoritter av rolige sanger er absolutt å anbefale, det ga en kjempefin atmosfære.
Takk for dette kurset, og takk for den flotte fødehistorien dette ga oss"
Tusen takk til Julie som ville dele den nydelige fødselshistorien!