Idas positive fødselshistorie: - Aldri før har jeg vært så stolt av meg selv

Førstegangsfødende Ida fødte uten smertelindring og fikk en fantastisk fødselsopplevelse der hun kjente på en stigende lykkefølelse utover fødselen.

Idas positive fødselshistorie

Her er hennes positive fødselshistorie:


"I dag er det 8 uker siden jeg fødte min datter Lily. Jeg har aldri før kjent meg så sterk, rolig og i ett med min egen kropp som jeg gjorde under fødselen. Kurset ditt ga meg en selvtillit jeg ikke trodde var mulig å oppnå som førstegangsfødende. Jeg har anbefalt det til alle jeg kjenner som venter barn, og det vil jeg fortsette med. Tusen hjertelig takk.

Jeg ble satt i gang med ballongkateter på formiddagen den 3. august. Jeg var da 10 dager over termin. Jeg hadde en påbegynnende svangerskapsforgiftning, og ble derfor innlagt på observasjonsposten på Ullevål. Under innsett av kateteret fikk jeg høre at «dette kommer til å ta tid». Jeg var som sagt allerede langt over (synes jeg) termin, det var 30 varmegrader, kroppen min bar på 21 kg mer enn hva den var vant til, og jeg hadde store mengder vann i beina. Jeg var så lei! Humøret var på bunn grunnet all ventingen.


I forkant hadde jeg øvd mye på pusten, og jeg hadde også et sett affirmasjoner som jeg brukte mye gjennom dagen. Det hjalp godt på motivasjonen. Samme kveld ble babyens puls veldig høy, og i over to timer måtte pulsen overvåkes. Uroen min steg, og jeg kjente at både nervene og den lave motivasjonen kom snikende. Men jeg la jeg meg den kvelden, hørte på lydfilene og slo meg til ro med at vi skulle sjekke fremgangen neste morgen.


Men samme natt, i 3-tiden, falt ballongen ut. Etter en undersøkelse sa jordmor at jeg var 3-4 cm åpen, noe som var overraskende stor fremgang. Jeg kjente bølgene komme, og de tok seg kraftig opp i både styrke og hyppighet. Jeg jobbet med pusten og gikk rundt i rommet og beveget kroppen i ett med bølgene som kom. Til tross for at jeg var alene i et stort sykehusrom, hvor jeg kjente på denne nye formen for smerte, uten partner og i ukjente omgivelser, beholdt jeg roen med pusten min. Nå er det i gang, tenkte jeg, og kjente faktisk at jeg frydet meg over å endelig ta i bruk teknikkene jeg hadde øvd på så lenge.


I 5-tiden på morgenen gikk jeg sammen med jordmor over til fødeavdelingen. Bølgene var tette nå, omtrent tre stykker i løpet av 10 minutter. Jeg fikk ringe partneren min, som kom raskt og hadde med seg en kjølebag med iskald brus. Jordmor på føden var imponert over hvor godt jeg pustet. Da hun sa «det kommer en baby snart», kunne jeg nesten ikke tro det var sant.


Rundt halv syv om morgenen kom åpningsriene. De var sterke. På et tidspunkt hadde jeg lyst til å gi opp - bølgene var så kraftige, og pausene mellom ble kortere og kortere. I noen sekunder «slapp» jeg kontrollen jeg hadde på pusten, og krøket meg sammen i senga. Da ble smerten helt enorm! Jeg husker jeg tenkte: «Snart er hun her, bare litt til - ta tilbake kontrollen, kroppen din er skapt til å føde!»


Jeg fikk utrolig mye skryt av jordmor for hvordan jeg beholdt roen når bølgene kom, og for hvordan jeg beveget kroppen (brukte både prekestol, stod på alle fire, og jobbet med å være åpen). Samboeren min leste opp meldinger fra familie og venner som heiet på oss, noe som var veldig motiverende. Det var en utrolig fin stemning i rommet, hvor latteren satt løst og vi fant stadig nye ting vi spøkte med i pausene mellom hver bølge. Da jordmor sa «Ida, jeg ser på deg at dette klarer du så fint, du er helt rå», så trodde jeg virkelig på henne. Jeg var i dyp konsentrasjon under hver bølge, og kjente lykken stige for hver bølge som gikk - snart er hun her.


Klokken 9 den morgenen gikk vannet, og pressriene startet rett etterpå. Etter kun noen få press var den fine jenta vår ute - kl 9.22 kom hun ut, med vidåpne øyne kikket hun spent rundt i rommet, og jeg kjente på en lykkerus som var helt utrolig. Aldri før har jeg vært så stolt av meg selv og hva jeg og kroppen min klarte. Jeg fødte uten smertelindring og hadde kun noen overfladiske rifter.

Jeg er ganske sikker på at jeg ville gått gjennom større smerter og hatt mindre kontroll uten kurset til Positiv Fødsel. Tusen takk for alle gode verktøy og all informasjon underveis. Man kan aldri være forberedt på hvordan en fødsel kommer til å bli, men jeg tror kurset gir deg den roen og viten om at dette er noe du får til med glans - uansett. Jeg sitter igjen med så mange gode følelser når jeg ser tilbake på min egen fødsel. Og ja, jeg gleder meg faktisk til nesten gang, hvis jeg er så heldig å få oppleve det en gang til."


Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Ida? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset!