Kursdeltaker på nettkurset i hypnofødsel, Anniken, forteller sin fødselshistorie i det hun beskriver som en "positiv, rå og sinnsyk opplevelse".
Bare noen timer etter at barnet var født, fikk jeg denne meldingen fra Anniken:
"I natt kom går kjære lillegutt til verden. Det var en helt rå opplevelse. Jordmødrene sa det var sjeldent de opplevde en fødende kvinne så inni bobla, så avslappet og rolig, men likevel sterk og kraftfull når det var behov for det.
"Til og med samboer ble litt «skremt» av hvor utilgjengelig jeg var for omverden. Jeg kjenner jeg blir rørt av å tenke på hva kurset ditt har gjort for meg, lillegutt og fødselsopplevelsen min. Jeg mener; hvordan er det mulig uten?"
Her er hennes fantastiske og sterke fødselshistorie
Anniken skriver:
"Søndag 00:15 gikk vannet mens jeg satt på do. Ikke ante jeg da at det var DET vannet.
"Vi ringte føden. De ba meg komme inn til kontroll 08:30. Enn så lenge var det bare å slappe av ettersom jeg ikke kjente noen sammentrekninger.
"Det ble lite søvn den natten.
"Av en eller annen grunn var jeg ikke helt klar for dette enda.
Jeg skulle jo ha to uker til, minst, hvorpå jeg skulle se på serier, slappe av og nyte.
"I tillegg så skulle lillegutt «vente» til restriksjonene angående barsel var over slik at pappa kan være med oss hele veien.
"To spente sjeler på vei til undersøkelse søndagsmorgen.
"Kun jeg fikk være med inn.
"Alt stod bra til. Ny kontroll ble satt opp samme kveld 22:30 med beskjed om at hvis ingenting har skjedd og alt står bra til, så blir det ny kontroll døgnet etter med igangsettelse grunnet infeksjonsfare fordi fostervannet gikk.
"Vi dro hjem.
"Jeg la meg for å sove litt. I løpet av disse timene kjente jeg tilstedeværelse av sammentrekninger.
"Jeg var redd jeg innbilte meg det, fordi jeg håpet at lillegutt skulle bli født med naturens gang.
"Vi spiste frokost. Ordnet med stellebord, vogn og seng. Sammentrekningene kom og gikk. YES! Det var noe aktivitet!
"Vi så på gøyale ting på TV-en. Jeg la meg nedpå igjen med behov om helt stillhet og mørke.
"Jeg som hadde sett for meg musikk og skikkelig stemning.
"Samboer var stadig inne og sjekket meg, masserte meg litt og lå tett inntil meg.
"16:00 fikk jeg besøk av en kollega. Formen var god, men jeg fikk stadig en bølge der jeg måtte puste meg gjennom og «sone ut» av samtalen.
"Like etter fikk jeg et annet besøk av en venninne.
"Hun ble sjokkert over at jeg bare stod rett opp og ned og kunne fortelle om sammentrekningen.
"Jeg hadde ingen formening om de var mer eller mindre intensive og kraftfulle. Lite visste jeg hvor nære jeg var på dette stadiumet.
"Etter middag la jeg meg på rommet igjen. Klokken var ca. 18:00.
"Det var noe mer intenst og kraftfullt nå.
"Jeg hadde mer behov for fysisk nærhet og berøring.
"Jeg pustet og pustet.
'Kanskje vi skal ringe føden å spørre om en kontroll?'.
"Jeg ville ikke være hun førstegangsfødende som maste på for så å få beskjed om at det hadde skjedd lite.
"Etter en sammentrekning i ca 20:30-draget sa jeg til samboer:
'NÅ ringer vi!'.
"Jeg hadde plutselig behov for å gå på toalettet og det var et annet press nedover.
'Vi tenker at vi forholder oss til kontrollen 22:30, så tar vi det derfra', sa fødemottaket.
"Tilbake på soverommet i mørket med god støtte og regulering av samboer.
"Vi dro hjemmefra.
"Jeg var utilgjengelig for omverden.
"Et steg nærmere
"Det ble jobbet hardt med pust og jeg fokuserte. Mitt favorittuttrykk «for hver rie du legger bak deg, er du et steg nærmere babyen din» gikk om igjen og om igjen i hodet.
"Enhver bølge betyr noe.
"Det var en mening med enhver rie.
"Fy søren kroppen er kul!
"Jeg var på jobb; kroppen, jeg og babyen.
"Men var sammentrekningene egentlig annerledes? Hadde noe skjedd i det hele tatt? Innbilte jeg meg det kun fordi jeg ville unngå igangsettelse?
"I mottaket fikk jeg hyppige sammentrekninger. Jeg ble lagt nedpå for å sjekke baby og aktivitet i livmoren.
«Jeg er nødt til å sjekke deg innvending», sa jordmor.
Like etter:
'Anniken, vil du kjenne på hodet til babyen din?
Fordi han er klar til å komme nå!'
"Jeg ble plassert i en rullestol og jordmor ba sykehusvakten om å hente samboer som så veldig, veldig snart skulle bli pappa - og det litt fort!
"Vi cruiset opp på fødeavdelingen med ordre om å ikke presse helt enda. Jeg ble møtt av en herlig jordmor og en spent og litt forskrekket samboer.
'Dette tror jeg skjer innen en halvtime', sa hun som hadde undersøkt meg like før.
"Nå i etterkant skjønner jeg hvorfor det ikke gikk like kjapt likevel.
"Lillegutt lå så langt nede at vi strevde med å få kontakt med puls ved hjelp av måleren på magen.
"Jordmor måtte holde på den mens sammentrekningene kom og gikk.
'Jeg blir forstyrret. Jeg klarer ikke å konsentrere meg,' sa jeg.
"Jordmor foreslo andre løsninger, som en pulsmåler på hode.
"Jeg nektet.
"Jeg ville bare ha minst mulig styr slik at jeg kunne jobbe i fred og ro.
'Om en time, Anniken, kommer fødselslegen og vil ha litt fortgang i ting.'
"Jeg husker blikket jeg sendte til samboer.
"En slik «trussel» var det siste jeg trengte nå.
"Jeg ble sint, anspent og kroppen begynte å stresse.
"Hun hadde lest i fødebrevet mitt hvordan jeg ville ha det.
"I etterkant fortalte samboer hvorfor hun sa som hun gjorde.
"Dette var hennes måte å gi informasjon om forløpet for å gi meg forutsigbarhet og trygghet, samt et pågangsmot for å gutse på.
"Motsatt virkning skjedde i kroppen.
"Ting stod litt i stå.
"Jeg hadde lite næring igjen i kroppen etter to store runder med oppkast.
"En annen ting var også at jeg ikke skjønte helt at jeg kunne presse når instinktet mitt sa ifra.
"Jordmor informerte om og oppfordret meg til det flere ganger, men jeg skjønte det ikke helt bare.
"Jeg var fortsatt i dyp avspenning, ro og fraværende.
"Vi prøvde ulike stillinger.
"Jeg fikk prøve mine uten noe særlig suksess før jeg måtte prøve hennes med noe mer suksess.
"Pulsmåleren til baby var nå festet på hodet hans. Ikke lenger hun som ordnet ved magen min. Mye bedre.
"Hvorfor gjorde jeg bare ikke dette før?
"Jeg pustet og pustet.
Jeg rakk åtte pust, inn med nese og rolige ut av munn, per sammentrekning. Å telle hjalp meg å holde fokus.
"Jeg ble tilbudt drypp for å booste riene. «Nei!». Uaktuelt.
"Fødselslegen kom.
"Hun var ikke så fornøyd med hvordan pulsen til babyen falt ved sammentrekningene og pressingen min.
"Jordmor og legen diskuterte. Jeg hørte ikke hva. Jeg hadde skrevet i fødebrevet at jeg ønsket de snakket til meg og ikke om meg.
"I etterkant fortalte samboer meg hvordan jordmor kjempet for min sak om en fødsel uten medisinske intervensjoner.
"Jordmor fortalte om de siste rienes fremgang og at vi kunne klare dette.
"Hun stod opp for min fødsel.
"Diskusjonene holdt de lavt for å ikke uroe meg.
'Ok, Anniken, dette skal vi gjøre nå og jeg trenger din hjelp.
'Det tar fem minutter, så er babyen din her.'
"Fødselslegen tok en coaching rolle jeg trengte akkurat der og da.
"Hun hadde kontroll som ga meg trygghet. 'Vi skal hjelpe babyen ut med et lite klipp og en liten sugekopp. Din jobb er å presse når jeg sier press, og puste, ikke presse, når jeg sier pust'.
"Og wow.
"Villdyret kom frem i meg, beskrev samboeren min det som.
"I tillegg kom krampene i beina.
"Vi var totalt seks i rommet nå; en til hvert bein når krampen kom, jordmor som klipte, fødselselegen som coachet, samboer og meg.
"Det var fem intense minutter med råskap og teamwork.
"Jeg fikk en blackout.
'Bli hos meg, Anniken!'. Enda en blackout.
"Ok, jeg er tilbake. Presset, pustet, presset, pustet.
"DER KOM HAN!
"Lillegutt som nå har blitt Theodor - rett opp på brystet mitt.
"Fødselslegen kom til meg like etterpå og sa at lillegutt hadde navlestrengen løst rundt halsen samt tuklet seg inni den med hånden.
"For hver push han kom frem, falt han noe tilbake like etter.
'Hadde det ikke vært for de forholdene, så hadde du klart å pushe han frem helt selv!
Rått jobba!', sa hun.
"Jeg liker å tro at hun sa det for å gi meg den mestringen jeg fortjente for innsatsen jeg og hele teamet gjorde.
"Fordi det er det jeg følte; vi var et skikkelig team der inne som egentlig jobbet mot samme mål; nemlig å gi meg den mest positive, rå og sinnsyke opplevelsen en fødsel faktisk er!"
Tusen takk til Anniken som ville dele sin positive historie!