Førstegangsfødende Hollie hadde allerede 8cm åpning da hun ankom sykehuset. Hun fikk masse skryt for hvor rolig hun var, og gleder seg allerede til neste fødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Først og fremst vil jeg begynne med å uttrykke min enorme takknemlighet ovenfor deg, Line! Jeg var en av de heldige som mottok kurset som følge av at en annen hadde kjøpt et.
Kurset får stor del av æren for at vi fikk vår drømmefødsel! Dette kurset burde vært obligatorisk for alle fødende!
Fredag ettermiddag dro jeg hjem fra min tredje modningsakupunktur, litt ekstra øm i stikkene enn de to foregående behandlingene.
"Mulig fordi du er moden nå og at ting begynner å skje" sa behandleren min. Lite visste jeg da hvor rett han hadde!
Lørdag kl 02:00 våknet jeg av murringer, noe jeg hadde gjort litt av og på de siste ukene.
Denne gangen kom det dog flere etter hverandre, jevnt og trutt og jeg skjønte at det var noe pågang. Jeg klarte ikke sove mer, for nå var jeg skikkelig spent og glad!
Det var ikke lenge før jeg følte behovet for å benytte oppoverpusten, og det kom helt naturlig. Riene hadde tydelig start - topp - og slutt. Å kalle disse for bølger kunne ikke vært mer spot on. Klokken var nå blitt nærmere 03:30. Jeg pirket borti min sovende samboer, Philip, og informerte om status, og sa han bare kunne sove videre. Jeg stod opp for å spise og imens jeg mekket mat måtte jeg allerede da ta pauser for å puste. Av nysgjerrighet tok jeg tiden på intervallene. De varte i ca 40 sek og kom hvert 3-4 min! Ikke verst, tenkte jeg! Etter en lang, varm og lindrende dusj kom første ladning oppkast. Jeg la meg i sengen for å slappe av litt, men dette var veldig ubehagelig. Vi bestemte oss for å stå opp, rigget opp til movie date og satte på "oksytocinfilmen" Dirty Dancing. Jeg vugget på yogaballen, sang med musikken i filmen, og pustet godt mellom slagene. Jeg STORKOSTE meg! Bølgene hadde god kraft, og Philip var til svært god hjelp med å lindre smertene ved å trykke hånden sin i korsryggen min. Vi hadde sett kurset sammen og dermed visste han akkurat hva han skulle si og gjøre. Vi var begge helt rolige, trygge og uten snev av usikkerhet. Jeg fortsatte å kaste opp innimellom, men prøvde å få i meg det jeg kunne av mat. Kl 09:00 ringte vi Ullevål for å gi de en heads up på at vi var godt igang med riefesten. Vi skulle ringe igjen da riene kom i intervaller på 3min og varte i 1 min. Jeg var dead set på å være hjemme så lenge som mulig for å unngå å være alene på sykehuset uten Philip. Mellom kl10 og kl11 tok de seg virkelig opp i styrke, og jeg havnet i denne velkjente bobla. På et tidspunkt kjente jeg babyen komme lengre ned i bekkenet. Lydfilene stod på i bakgrunnen og affirmasjonene gikk på repeat i hodet. "Med hver bølge er jeg nærmere å holde barnet mitt i armene mine" "Kroppen min er skapt for å føde" Tiden var kommet for å dra til sykehuset. Jeg ble undersøkt kl12:00. Jeg var veldig spent på hvor mange cm jeg var blitt. Jordmor måtte dobbeltsjekke om hun hadde kjent rett, og joda - her var det 8 cm åpning!!! "Ingen førstegangsfødende kommer inn med 8cm! Du er helt RÅ". Vi high five'er, ler litt og jeg puster lettet ut. Jeg ytret ønske om vannfødsel på ABC ved ledig kapasitet, og til vår store glede hadde de plass til oss! Philip møter meg med hendene fulle av fødebagger, og vi blir geleidet opp til fødesuiten hvor vi møter vår fantastiske jordmor, Malene. Imens badekaret ble fylt med vann, pustet jeg meg gjennom to bølger. Mot slutten av den siste kjente jeg plutselig kroppen trykke! Nå var det bare å komme seg i badekaret. Jeg må innrømme at jeg ikke mestret nedoverpusten noe særlig... Kontrollert pusting ble byttet ut med trykke-brøl. Jeg ble så overrasket over min egen brøling at jeg begynte å le midt under en bølge. Vannet var deilig varmt og lindrende. Under en av pausene i trykkingen tar jordmor hånden min og legger den nedentil så jeg kjenner hodet til babyen min stå i fødselskanalen! WOW, gjett om det var motiverende - nå er hun snart her! Klokken 13:06, etter totalt 40min i badekaret, var min lille datter født, og hun kunne ta sitt først åndedrag! Fire dager før termin fikk jeg verdens mest dyrebare lille skatt lagt i armene mine. I forkant av fødselen var jeg nervøs for å få store rifter, noe som også stod i fødebrevet mitt. Med det varme vannet og tøyehjelp fra jordmor fikk jeg kun en bitteliten rift som egentlig ikke trengte å syes. Det ble likevel gjort for å hindre at det skulle svi for mye ved vannlating. Det tok 11 timer fra første ri til hun var ute. Jeg hadde en aktiv fødsel estimert til 3 timer! Med en såpass fantastisk opplevelse som jeg fikk, ser jeg allerede fram til neste gang."
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Hollie? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende nettkurset.