Henriettes positiv fødsel: - Jeg gleder meg allerede til neste gang!

Førstegangsfødende Henriette var både spent og litt redd før fødsel, men tok i bruk alt hun hadde lært på kurset og fikk en fødsel hun er stolt av.

Dette er henne historie:


"Vil begynne med å takke for et flott kurs og generelt fantastisk og VIKTIG innhold på instagram - jeg har fulgt deg lenge, og pga gode forberedelser sitter jeg igjen med en sterk mestringsfølelse etter fødsel.


Jeg har nok som mange andre vært spent på fødsel.


Tidligere var jeg nok også faktisk litt redd. Det er derfor nå ekstra sterkt å kjenne på mestringen ved å ha gjennomført en umedisinert fødsel på 10-12 timer én dag før termin som førstegangsfødende! Jeg fødte på en onsdag etter litt murring og magekramper i to dager - og vil si jeg hadde en drømmefødsel, til tross for noen uforutsette situasjoner. Jeg ønsket å tilbringe så lang tid som mulig hjemme slik at "selve fødselen" på sykehuset opplevdes kortere. Jeg begynte å ta tiden på magekrampene ved midnatt natt til onsdag, da var de jevne med ca 3-5 minutters mellomrom og såpass kraftfulle at jeg ikke greide å sove.

De var imidlertid veldig håndterbare og jeg visste derfor ikke om fødselen var i gang!

Jeg tenkte, "er dette bare sånne kynnere som folk snakker om..."


Jeg brydde meg heller ikke med å vekke mannen min ettersom jeg hadde så god kontroll.


Veldig stolt av denne delen av fødselen - i seks timer gikk jeg rundt i stua og fokuserte på meg selv og pusten.


Jeg hadde elektroniske telys overalt i stua og hørte på avslappende zen-musikk fra TV-en, musikk som jeg hadde meditert til i mange uker i forveien. Mot morgentimene, da det begynte å bli mer intenst, satte jeg meg på en stol i dusjen hjemme og brukte varmt vann over hele kroppen for å berolige meg selv.


Jeg tror jeg sovnet på stolen imellom krampene og følte meg veldig rolig og trygg i min egen lille boble.


Jeg hadde dempet belysning også på badet. Etter dusjen vekket jeg min mann, men jeg så vel såpass "normal" ut, at han la seg til å sove igjen på sofaen.


I halv syv-tiden på morgenen ringte jeg jordmor.


I Nederland, har jeg bor, er det vanlig praksis at jordmor kommer hjem til en for å sjekke om det er nødvendig å dra til sykehuset (enten vaginalt, hvis man ønsker, eller bare "status" på mor).


Jordmor kom etter 40 minutter, og jeg ønsket vaginal sjekk.


Gleden og stoltheten var stor da hun kunne meddele at jeg hadde 6-7 cm åpning!


Jeg husker at på dette tidspunktet skalv hele kroppen av de sterke bølgene i kroppen, men jeg smilte!


12 tips til en positiv fødsel


Jeg er sikker på at alle avslapningsteknikkene jeg hadde benyttet meg av gjennom natten gjorde at denne delen gikk så bra og så raskt. Det var nå på tide å dra til sykehuset og i bilen på vei dit hørte jeg på den samme zen-musikk på øret mens jeg fokuserte på pusten.


På sykehuset ble ting raskt mer intenst og jeg må innrømme at jeg mistet litt kontroll på pusten her.


Men jeg sto også her i dusjen, mye fordi jeg kunne holde meg fast i noe over hodet. Jeg ville absolutt ikke ligge i sengen; jeg ville føle meg empowered - stående og med hendene over hodet!

Bølgene ble så intense at jeg nå gjerne kunne tenke meg å prøve lystgass.


Jeg hadde på forhånd sagt at jeg i utgangspunktet ønsket en umedisinert fødsel, men at lystgass var å foretrekke hvis ting skulle bli for intenst.


Jeg ble derfor skuffet da jordmor sa at det fantes ikke på dette sykehuset, spesielt skuffet fordi jeg hadde valgt dette sykehuset nettopp fordi jeg hadde blitt fortalt at de kunne gi lystgass.


Jeg spurte videre om noe som kalles en TENS-maskin, men jordmor hadde denne liggende i bilen.


Enda en skuffelse å måtte vente på den.... Jeg greide imidlertid å holde hodet kaldt, og imellom riene sa jeg høyt "dette går bra", "you got this!". Vannet mitt hadde fortsatt ikke gått, så det ble tatt mens jeg sto ved sengen, nå med elektrodene fra TENS-maskinen festet på korsryggen.


Kort tid etter, kjente jeg min første pressrie, men det ble med denne ene, trolig fordi jeg var så sliten etter en natt uten søvn og mat (bad idea forresten - husk mat/kaloriholdig drikke!).


Bølgene fortsatte å komme, men med lengre mellomrom, og uten pressetrang.


Imellom riene var jeg rolig og til stede, og jeg dro til og med en og annen spøk som fikk både jordmødre og mannen min til å le.


Denne fasen var overraskende "lett", og jeg syns det nesten var rart å bare vente på riene uten redsel eller uro. Pga litt stagnering i pressfasen sa jeg ja til episiotomi.


Etter nesten 2 timer med pressing i ulike posisjoner og jordmors kommentar "kommer hun ikke nå, må vi nok bruke sugekopp," satte jeg inn et ekstra gir og greide å få den perfekte lille jenta vår ut!


Jeg hadde da tilbrakt 5 timer på sykehuset og ble skrevet ut 3 timer etterpå.


Altså, snakk om EMPOWERMENT.


Jeg er så stolt, og jeg er sikker på alle forberedelsene jeg gjorde og all kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom blant annet ditt kurs, var mye av grunnen til at alt gikk så bra.


Spesielt viktig var nok produksjonen av oxytocin gjennom natten i forveien.


Og som det ble sagt i kurset ditt, "man ville ikke løpt et maraton uten å forberede seg".

Jeg syns det virkelig er HELT RÅTT hva vi kvinner er i stand til å gjøre, og det kule er at ALLE kan gjøre det - dette skjer av seg selv uansett, so you might as well enjoy the ride.


Jeg kunne ikke hatt en bedre fødsel enn denne, og jeg gleder meg allerede til neste gang!"


Vil du også forberede deg til fødsel på samme måte som Henriette? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.