Førstegangsfødende Heidi ankom sykehuset med pressrier og forholdt seg totalt rolig gjennom fødselen

Førstegangsfødende Heidi var så rolig og upåvirket da hun ankom sykehuset med pressrier, at jordmoren ikke kunne forstå at hun var kommet så langt.

Førstegangsfødende Heidi fikk en drømmefødsel

Her er hennes positive fødselshistorie:

"Jeg kjente at noe var på gang lørdag kveld kl 21 med kraftige kynnere/lette rier som varte ett par timer.


Jeg følte meg dog godt informert om fødselens faser og var innstilt på at det kunne komme og gå lenge før det gikk over i aktiv fødsel, beholdt dermed roen og gikk og la meg da de senere dabbet litt av.


Ca kl 04 våknet jeg av ganske kraftigere rier som varte i ca 3 timer og kom hvert 5 min på det hyppigste. Fortsatt kom de ikke med jevne mellomrom og jeg beholdt igjen roen og sov litt utover formiddagen da de roet seg igjen.


Utover dagen opplevde jeg rier med litt ulik styrke og veldig ujevnt mønster, så samboeren og jeg brukte dagen til å kose oss og slappe av med gode filmer, gå en tur, spise og drikke masse.


Ca kl 21 la jeg meg igjen, fortsatt med tanken at det kunne gå lenge enda, men ble vekket av kraftigere rier ca kl 22.


Disse ble ganske raskt jevne og etter en time med rier hvert 4 min ringte jeg sykehuset ved midnatt. Jordmor sa at "ting gikk rett vei", men synes jeg var veldig rolig og ville vi skulle vente en time for å la riene etablere seg godt før vi kom inn.


Riene var nå veldig kraftfulle, men jeg beholdt roen ved å puste meg godt gjennom de og brukte varmeflaske og dusj for litt smertelindring.


Jeg tenkte også hele tiden at riene var kraftige og effektive, men tenkte ikke på de som vonde, noe som hjalp meg å forbli positiv til de og ikke redd for neste rie.

Ca 15 min etter jeg hadde ringt sykehuset gikk vannet og vi ble enig med sykehuset at vi skulle komme inn.


Riene ble veldig kraftige og hyppige, men ettersom jeg følte det mye bedre å stå oppreist gjennom riene enn å sitte/ligge, og synes det var deilig med den friske luften, bestemte jeg at vi skulle gå de 950 meterne bort til sykehuset i stedet for å kjøre.


Jeg synes også det virket logisk å få hjelp av tyngdekraften og tenkte det ville gjøre godt å bevege seg litt.


Samboeren var uvurderlig støtte og hjalp meg å fokusere på pusten, støtte meg og legge behagelig press på korsryggen under riene på veien bort.

Da vi var 300 meter fra sykehusdøra fikk jeg plutselig pressefølelse og takket være god informasjon om fødselsforløpet skjønte jeg ta det måtte være pressrier.


Dette gjorde oss selvfølgelig litt stresset, men sammen klarte vi beholde roen og fokus på å fortsette å puste gjennom riene og gå på mot sykehuset mellom de.


Etter en veldig rask ekspedering gjennom Corona-telt ble jeg satt rett i en rullestol og trillet opp på fødestue da vi ankom sykehuset.


Ved ankomst på fødestuen trodde ikke jordmor det faktisk var pressrier da hun synes jeg virket så "upåvirket og rolig".


Hun fikk meg dog raskt opp i sengen etter å ha sett pressetrangen ved neste ri og avdekket fort at det var full åpning og at babyen stod på bekkenbunnen.


Det var derfor bare å presse og det gikk noen pressrier før vi en gang fikk presentert oss med navn for jordmor.


Det sier seg selv at det ikke ble tid til å lese noe fødebrev, men samboer var godt informert om hva det stod der og var flink til å snakke for meg med ønske om mer oppreiste stillinger og bytte av stillinger underveis etc.

Det tok ca 40 min med pressing og endte med et lite klipp da haken til lillegutt satt seg litt fast og ikke ville ut, men jeg følte hele tiden at jeg var sterk og hadde full kontroll og klarte beholde roen.


Kl 02.28 kom den lille til verden, ca en time etter vi ankom sykehuset og helt uten noe smertelindring.


Jordmor skrøt masse av meg og samboer for ro og styrke underveis og gjentok flere ganger at hun hadde blitt overrasket av hvor upåvirket jeg virket da jeg kom inn.


Vi hadde forberedt spilleliste med lydfiler til å høre på sykehuset, hadde en plan for hvordan samboer kunne hjelpe med stillingsbytter og smertelindring, hadde ønske om bruk av badekar som smertelindring og hadde pakket med masse smart energigivende snacks til sykehuset, men rakk da ikke noe av dette.


Det endte med å bli et ganske uventet fødselsforløp for oss, men det var en rå følelse å komme inn og vite at jeg hadde beholdt roen så godt gjennom hele åpningsfasen og også klare å beholde den gjennom hele utdrivningsfasen.

Jeg er en ganske praktisk anlagt person og synes hypnobirthing virket litt vel alternativt først.


Jeg kom dog frem til at man bare føder for første gang en gang og at jeg ikke hadde noe å tape på å prøve.


Jeg har derfor tenkt mye i ettertid på hva jeg synes var mest nyttig av innholdet i kurset og selv om jeg hørte mye på lydfiler og nøt roen de gav på kveldene var det den gode og troverdige informasjonen om fødselsforløpet og hva man kan forvente i en fødsel som gjorde meg mest trygg i situasjonen.


Samt at alt fokuset på hvor viktig det er å forbli rolig, avslappet og tenke at man har god tid var kjempeviktig for å kunne hvile og få i seg mye næring den perioden riene kom og gikk.


Det å kunne se kurset med samboer og vite at han også var godt forberedt og informert gav meg også en god trygghet og gjorde at han var den uvurderlige støtten jeg trengte underveis. Tusen takk for et godt kurs!"


Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Heidi? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset.