Therese skulle bli igangsatt på grunn av en vanskelig hjemmesituasjon og svangerskapskløe, men fødselen startet plutselig av seg selv. Hun fødte sin fjerde sønn med god støtte fra jordmor.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Lille Charlie Matteus kom til verden tidlig 7 mars. Som gutt nr 5 i flokken er han den eneste som valgte våren som sin årstid.
19. mars var terminen som var satt, men siden jeg slet med svangerskapskløe og en krevende hjemmesituasjon fikk jeg etter mang en sjekk hos både lege, gynekolog og jordmor en henvisning til føde for igangsetting 6 mars.
Det viste seg at det var fullt i herberget da jeg møtte opp til timen min 9.00, så dette kom til å ta tid.
Det gjorde egentlig ingenting, for selv med 3 kjappe fødsler tilbakelagt hadde jeg aldri vært igjennom prosessen med å settes igang, så jeg fikk litt lenger tid til å jobbe mentalt.
Jeg ventet, og ventet, og ventet. Ble sjekket av legen med alt som skulle sjekkes, samt strippet før jeg måtte vente litt til.
Siden det var kaos på føden, fikk jeg kl 15.00 utdelt ett rom på barsel hvor jeg kunne slappe av frem til de skulle sette meg igang.
Timene gikk, og det var veldig lite dialog med meg. Det nærmet seg kveld, og jeg tenkte jeg like gjerne kunne legge meg siden jeg ikke hadde hørt noe, og søvn måtte jeg ha før morgendagens etappe uansett.
Jeg har vel ikke tall på hvor mange ganger jeg tisset den natta der. Strippingen hadde resultert i modningsrier og noe var annerledes.
Jeg la meg med lydfilene på øra, og brukte oppover pusten samtidig som jeg visualiserte soloppgangen jeg mang en gang har sett i Lofoten (der er den finest).
Av en eller annen grunn skjønte underbevisstheten at det kom til å starte denne natten, så jeg prøvde å fylle på med oksytocin.
Jeg sovnet, og kl 03.00, samme tid som forrige fødsel startet, våknet jeg av bølgene.
Jeg timet dem i ca 30 min. De varte opptil 1 min og kom hver 3 minutt.
Det var kjekt å være på barsel, for jeg ringte på pleierene, og ble bare kjørt inn på føden.
Mørkt, rolig og behagelig på føden, kom bølgene like regelmessig, og jeg fikk på meg CTG, ringte mannen, og barnevakta som skulle avløse mannen. Jeg brukte pusten slik jeg har lært og klarte meg lenge med bare dette.
Jordmor skrøt uhemmet av både roen jeg beholdt og pusten jeg brukte.
De andre fødslene har jeg ligget pal i senga, men denne gangen ville jeg gå. Jeg gikk, stoppet for å puste meg igjennom bølgen, før jeg gikk igjen.
Da klokken nærmet seg 7.00 måtte jeg be om lystgass, for nå hjalp ikke pusten alene på toppsmertene.
Hengende over en prekestol, stilte jeg meg så jeg var åpen og fremoverlent. Det gjorde mer vondt, men da skjønte jeg også at babyen kom lenger ned i bekkenet.
Og hver bølge var ett skritt nærmere møtet med minstebror.
Vannet gikk 08.21. 4 press og 11 minutter etter, 08.32 kom verdens fineste minstebror til verden. Han kom med sine 3770gr, 50cm og ferdig frisert 80-talls hockey. :)
Jeg hadde dessverre lite støtte fra fødepartner, da han er såpass mentalt syk at han ikke var tilstede lenge av gangen. Han orket ikke være tilstede ved selve fødselen.
Han fikk lov å gjøre som han ville, da jeg måtte ha fokuset på fødselen. Det var selvfølgelig vondt og vanskelig for meg å være «alene» så jeg så glad jeg fikk disse verktøyene til å holde meg rolig og kontrollert.
Jeg hadde også en jordmor som lot meg «styre showet» og som strøk meg på ryggen under de verste bølgene.
Hun ble min fødepartner, som trygget meg, selv om jeg ikke kjente henne, og som fikk meg til å stole nok på meg selv at jeg klarte dette «alene», og gjorde dette til en positiv fødselsopplevelse.
Nå nyter vi dagene sammen, er stadig like forelsket, og blir stadig bedre kjent med LilleC.
Takk for et fint kurs. Jeg vil absolutt anbefale det videre."
Vil du forberede deg på samme måte som Therese? Meld deg på vårt fødselsforberedende kurs her.