Catalinas positive fødsel - Jeg var så lykkelig, det hele var en helt utrolig fødselsopplevelse

Catalina fødte for første gang for 14 år siden. Denne gangen fikk hun en helt annen fødelsopplevelse.

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Første tegn ble en lett tegningsblødning og lette rier onsdag 19.1.2022 i noen timer- men de ga seg i løpet av natta, sakte men sikkert.


Jeg ble lei meg da jeg allerede var 40 uker+ 6 dager gravid. La meg med håpet, men fikk dessverre ikke sove og på morgenen hadde jeg overtidskontrollen som jeg ønsket jeg ikke hadde trengt å gå på.


Hadde sovet dårlig og lite i en måned allerede.


Jeg var faktisk inne på tanken på å ikke gå på denne kontrollen da jeg følte meg trygg på at riene skulle snart ta seg opp igjen (hadde hørt en podkast med en slik start på fødselen). Samboeren insisterte på at det er lurt bare med en sjekk- jeg sa OK men at jeg vil ikke bli igangsatt (ennå), eller ha noe vaginal undersøkelse.


Da jeg var på do denne morgenen (rett etter vår samtale) kom det en mye større blødning som gjorde at jeg også ble sikker på at det er veldig greit å sjekke at alt er normalt ut fra CTG/ultralyd.


Alt var selvfølgelig bra, babyen var på gjennomsnittet på målingene og alt så ut til å fungere fint «der inne».


Ble tilbudt igangsetting da jeg har fylt 38 år og det er en sterk nasjonal anbefaling.


Jeg er så takknemlig for at kjæresten sto stødig ved siden av meg og støttet meg i at vi gjerne kunne vente noen dager til.


Det er nemlig ikke lett å følge etter det man kjenner er rett for seg selv i møte med en legespesialist, men vi sto sammen i avgjørelsen. Vi fikk ny time til igangsetting på mandag.


Vi dro hjem og jeg kjente at jeg ble enda sterkere i troa på å ta i bruk all kunnskapen jeg hadde akkumulert på Positiv Fødsel kurset og de utallige podkastene på både engelsk og norsk jeg hadde hørt på Spotify på de daglige turene mine de siste månedene.


Jeg måtte ikke tvile på meg selv og min kropp nå som jeg var rett før mållinja. Jeg visste jeg måtte hvile, spise og gjerne gå en tur til.


Fikk gjort det, og kjæresten ble med meg på tur- det var utrolig hyggelig, og jeg kjente at det nærmet seg.


Riene begynte igjen i 20-tiden, og selv om vi la oss ned for å prøve å sove mest mulig denne natta før vi måtte inn til sykehuset, måtte jeg vekke ham allerede i 21.30-tiden da de var intense og jeg trengte hans støtte.


Det fikk jeg bokstavelig- favorittstillingen hjemme og på vei fra bilen til føden var å «henge»/danse på hans skuldre mens vi sto tett sammen. Det var utrolig godt.


Jeg klarte ikke bruke yogaballen når det gjaldt, eller spillelister med affirmasjoner/rolig musikk, men jeg brukte oppoverpusten gjennom hele fødselen- og én visualisering frem til riene ble så kraftige at mitt fulle fokus ble pusten.


Jeg så for meg at jeg lå under et piletre som svaiet så fint i vinden og jeg så som både svevde oppover på egen hånd eller som jeg selv blåste de oppover- mens solstrålene skimte gjennom.


Vi dro til sykehuset da riene hadde 2 minutters mellomrom og varte i 30 sekunder.


Vi ble møtt av veldig rolig jordmor som tappet badekaret og bare satt og snakka med oss i timesvis.


Det var tydelig hun hadde lest fødebrevet, og hun sa til og med at det ikke var sikkert jeg engang skulle trenge (!!) lystgass.


Det gjorde meg så selvsikker, og det endte opp med ingen smertelindring i det hele tatt!


Tidsfristen for epidural ble ikke engang nevnt, og jeg spurte heller ikke. Badekar hjalp ikke så mye, endte bare opp med å fryse, følte jeg- så jeg gikk ut etter halvannen time.


Jeg ble ikke koblet til noe ledninger/bedt om å ligge i senga på noe tidspunkt under fødselen, noe jeg også synes var fantastisk!


12 tips til en positiv fødsel


Eneste føre var- ble den doppler måleren som bekreftet hele tiden av babyen var rolig med 140 i puls gjennom hele fødselen fra A til Å, noe som var helt fantastisk å vite- mens jeg etter hvert brølte så høyt at noen kom inn på rommet og spurte om det gikk bra med oss…!

Det berømte vaktskifte kom.


Og om mulig, en enda suprere jordmor- hun ga meg (og kjæresten) kun positive lovord om hvor bra jeg jobbet, pustet- og det var bare å fortsette og følge prosessen da det gikk så bra.


Hun var også til stede HELE tiden unntatt da hun gikk ut for å spise en brødskive- og jeg tenkte hvor godt og heldig jeg var som fikk henne som jordmor, og hvor jeg satte pris på at hun var hos oss.


Jeg satt på knærne ved senga, og på knærne i senga mot oppreist rygg størsteparten av tiden på sykehuset, som var hele den aktive fasen fra 4cm åpning.


Jeg fikk full bevegelsesfrihet i rommet.


Da fødselen dro seg ut i tid ble jeg spurt én gang om jeg ville vite hvor langt jeg var kommet- det ville jeg- det var 7/8 cm og jordmora roste meg for at alt gikk så fint for seg, jeg måtte bare fortsette sånn.


Vannet gikk ikke av seg selv- men jordmora stresset ikke med før helt på slutten da hodet var langt nede på bekkenbunnen og vi var langt inn i trykkefasen.


Her valgte jeg selv å ligge med beina helt fra hverandre og opp mot haka (ikke i beinholdere) da jeg både var så fysisk sliten og det føltes som en kraftig nok stilling hvor jeg kunne jobbe med å få babyen ut.


Ved pressriene (som jeg ikke helt kjente så typisk som akutt trykketrang) kom det to barnepleiere og én medisinstudent- som jeg først tenkte skulle bare innom, men de endte opp i høyeste grad med å bistå.


Én hadde venstre bein, én høyre, jordmora nede og den siste endte jeg opp i drakamp med- afrikansk vakuum!


Det var helt fantastisk tenkt av jordmora- selv om babyen ikke kom ut, presset i godt over denne rutinetimen, nektet hun å kalle inn lege- klippe eller bruke sugekopp!


Drakampen fungerte til slutt, og det ble en fullstendig naturlig fødsel.


Kun fire overfladiske sting og to skrubbsår, som jordmora kalte det. Babyen var frisk og nydelig og ble lagt til ved brystet- og fikk opplæring i ammestilling med én gang.


Det hele var helt fantastisk, midt gjennom tårene kunne jeg åpne øynene og se alt så klart.


Jeg var så lykkelig, det hele var helt utrolig og en HELT annen fødselsopplevelse enn første gangen for 14 år siden- takket være dette fantastiske kurset, forvandles jeg til en fødekvinne, den fødekvinnen jeg ville være!


Vår baby lå ved brystet i to timer, for så å bli veid (med pappa som bar) og alt det som burde undersøkes var det ventet med lengst mulig.


Jeg sa tidlig at selv om jeg var for en mest mulig naturlig fødsel, tok jeg imot oksytosinsprøyta ved etterbyrdsfasen og K- vitaminsprøyta til babyen.


Til og med her: jordmora sa at jeg ikke nødvendigvis kom til å trenge sprøyta dersom jeg ikke blødde så mye- og jeg fikk ikke den!


Morkaka kom lett ut og blødninga var innenfor normalen. Jeg fikk altså et himmelsendt fødselsteam som virkelig hjalp meg og som tok mitt fødebrev ytterst på alvor, og skulle hjelpe meg å realisere drømmen- og komme meg over den første opplevelsen.


Kjæresten og pappaen var fantastisk og var med meg gjennom det hele.


I kropp og sjel, jeg kjente hans tilstedeværelse og støtte selv med øynene mine lukket.


En kjempestor og høylytt TAKK til Positiv Fødsel for en fantastisk fødselsopplevelse gjennom utdanning og oppbygging under graviditeten av min tro på meg selv.


I tillegg vil jeg takke jordmor Cathrine som jeg fulgte ukentlig på Facebook-gruppa til kurset.


I tillegg var jeg så heldig at min jordmor under de fysiske svangerskapskontrollene, var super oppmerksom på mine følelser rundt fødselen som skulle komme- og fulgte meg opp på dette hver gang.


Det var faktisk hun som anbefalte dette kurset, tusen takk Helena!


Fødselen tok 14 og en halv time med gode rier, og bursdagene hans blir på selve soldagen i Tromsø kl. 12:26. Nå skal barseltiden og vår skjønne sønn, lillebror og mirakel Filip Nicolai nytes."


Du kan også forberede deg til fødsel på samme måte som Catalina med det fødselsforberedende nettkurset.