Hanna hadde så sterk fødselsangst at hun var usikker på om hun ville bli gravid. Hun endte opp med en positiv fødsel ved 42 uker!

Hanna overvant fødselsangsten ved hjelp av gode forberedelser, og selv om det ikke gikk nøyaktig som hun hadde tenkt, fikk hun en positiv fødselsopplevelse.

Her er hennes positive fødselshistorie:

"Jeg har tidligere vært redd for fødsel og engstet meg mye for å en gang skulle føde.

Såpass mye at jeg har vært i tvil om jeg noen gang ønsket å bli gravid.

Da jeg ble gravid, ble jeg anbefalt å ta kurset ditt.

Jeg merket under svangerskapet at jeg fikk mer og mer ro og trygghet av tanken på fødsel etterhvert som jeg kom lengre ut i kurset.

Gratis ebok: Last ned 12 tips til en positiv fødsel!

Jeg gikk fra å være engstelig for fødsel, til å ha et ønske om å føde i badekar på sykehuset og ha en mest mulig naturlig form for smertelindring.

Siden jeg var veldig bekymret for å få store rifter, ville jeg helst unngå å føde på ryggen. 

Jeg hadde et uproblematisk svangerskap og terminen var satt til 27. mai.

Fødebaggen var pakket og klar, og jeg hadde skrevet fødebrev.

Som typisk førstegangsfødende gikk jeg over termin og var på to trivselskontroller.

På siste kontroll dagen før planlagt igangsettelse, fikk jeg spørsmål om å bli strippet for å se om fødselen kom i gang.

Siden jeg hadde et stort ønske om at fødselen skulle starte av seg selv takket jeg pent nei.

Jeg hadde lært hvor viktig oksytocin var, så brukte jeg resten av dagen på å gjøre ting jeg likte og som fikk meg til å slappe av.

På kvelden tok jeg meg et bad i badekaret med stearinlys og så på serie.

Rett før jeg la meg for kvelden merket jeg det som jeg antok var sterke kynnere, men det ga seg fort.

Senere den natten våknet jeg i 04-tiden med moderate smerter.

Jeg tok frem rietelleren og pustet meg gjennom smertene.

Det var bare en rie per 10 min.

Siden jeg hadde time for igangsetting kl. 12.00 senere på dagen, tok jeg litt smertestillende og halvsov noen timer til.

Da jeg våknet i 09-tiden hadde jeg fremdeles smerter.

Jeg ringte inn til sykehuset for å fortelle at jeg trodde at fødselen var i gang.

De ville uansett ha meg inn til avtalt time.

På sykehuset sjekket de åpningen og sa at jeg hadde 4 cm åpning!

Jeg ble veldig overrasket og litt stresset over at jeg skulle rett inn på fødeavdelingen.

Da fikk jeg erfare hvordan stress kan bremse fødselen.

Av jordmor fikk jeg vite at jeg ikke kunne føde i vann fordi jeg var i uke 42+0 og at babyen må overvåkes kontinuerlig.

Men jeg kunne få ligge litt i badekaret og bruke det som smertelindring en liten stund.

Mens jeg lå der hørte jeg på affirmasjonene.

I 17-tiden ble åpningen sjekket og da hadde jeg 5,5 cm.

Jeg prøvde derfor litt forskjellig for å få mer fremgang, og brukte lystgass som smertelindring. Samboer bistod med hoftepress.

I 19.30 tiden ble vannet tatt fordi fremgangen i fødselen fremdeles gikk veldig sent.

Etter det tok det ikke lang tid før ting skjedde veldig raskt.

Jeg fokuserte på å puste meg gjennom riene i lystgassmaska og visualisere de som bølger som kommer inn mot land.

Etter 1,5 t hadde jeg gått fra 5,5 cm til 8-9 cm.

På dette tidspunktet ba jeg om epidural da jeg følte at kroppen tok litt overhånd på meg mentalt.

Jordmor var først i tvil på om jeg ville rekke å få satt epidural, men anestesilegen kom fort.

Epiduralen hjalp svært godt, men også nå stoppet fremgangen opp.

I 23.30-tiden hadde jeg 10 cm åpning, men fikk aldri pressrier.

Nå begynte jeg også å få symptomer på infeksjon og babyen viste tegn på stress.

Jeg fikk diverse medisiner på drypp for å prøve og få kontroll på situasjonen.

Kroppen min og babyen responderte heldigvis godt på behandlingen.

Tiden gikk og jordmor og gynekologen begynte å prate om at det kunne bli nødvendig å få babyen ut med vakum.

Pressriene uteble og jeg nærmet meg maksimalt av hvor lenge man kan ligge med full åpning.

Plutselig viste babyen igjen tegn på stress, og jeg ble gjort klar for vakum og klipp. 

Jeg fikk beskjed om når jeg skulle presse og den lille jenta vår kom ut kl. 02.04 den 8. juni.

Hun var 3,7 kg og 53 cm, og i mine øyne så nydelig!

Selv om jeg hadde en lang og omfattende fødsel, følte jeg meg aldri redd.

Jeg ble utrolig godt ivaretatt av personellet på sykehuset, og takket være kurset var jeg veldig forberedt på at ting kunne endre seg fort.

Samt at jeg var veldig klar over at man ikke nødvendigvis får oppfylt ønskene sine i fødebrevet.

Alt i alt er jeg glad for at jeg tok kurset, som var en viktig grunn til at jeg følte meg trygg og bevisst på mine valgmuligheter i fødsel.

Kroppen er jo naturlig skapt for dette og jeg kan gjøre det igjen."

Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Hanna? Meld deg på det fødselsforberedende kurset her!