Førstegangsfødende Christine fikk en positiv fødsel til tross for sterk fødselsangst

Lenge ville ikke Christine ha barn på grunn av sterk fødselsangst. Men hun overkom angsten og fikk en så fin fødselsopplevelse at hun er klar for å gjøre det igjen.

Førstegangsfødende Christines positive fødsel

Her er hennes positive fødselshistorie:


"Jeg må starte med at jeg i 9 år har hatt fødselsangst, i den grad at jeg fikk pustevansker ved tanken på å føde og lenge ikke ville ha barn pga redselen.

Her sitter jeg nå, med verdens fineste gutt og drømmer om å få oppleve det igjen.


Det hele startet natt til mandag 27.06, jeg hadde min siste nattvakt og hadde vært på festival både fredagen og lørdagen før.


Jeg spøkte med samboer at er det én dag jeg ikke vil føde, så er det nå fordi jeg var så sliten etter helga!


Jeg dro på nattvakt, og kl 02 reiser jeg meg fra sofaen og vannet går.


Heldigvis har jeg verdens beste kollega som sendte meg hjem uten problem. Jeg kom hjem, spiste en god porsjon havregrøt og prøvde å sove.


Men kl 02.30 startet allerede riene, veldig svake men jeg kjente dem og øvde allerede på oppoverpusten.


Jeg ringte føden (ville være lengst mulig hjemme, men samboer googlet at man skal ringe ved vannavgang) og de ville jeg skulle komme inn kl 09.


Jeg fikk ikke sovet noe mer da riene tok seg mer og mer opp, men sto og kosa meg i dusjen mens jeg øvde på affirmasjonene.


Kl 09 dro vi til sykehuset, 3cm åpning allerede!


Jordmoren var herlig og hadde lest fødebrevet mitt og informerte om alt hun gjorde og sa alt i positivt ladede ord.


Riene kom hver 2-3 minutt og hadde gjort det hele veien, så jeg ble sendt på fødestue.


Der kastet jeg meg opp i badekaret (som var et ønske på fødebrevet) og samboer satt på lydfilene på høytaler.


3 timer lå jeg i min helt egen boble i badekaret før jeg kjente at riene endret seg litt. Kl 13.00 var jeg 5cm!


12 tips til en positiv fødsel


Jordmor ville ha meg opp da hun ikke klarte å høre hjerteslagene godt nok ved doppler og ville ta CTG. Plutselig endret riene seg og jeg følte på et press.


Lystgass fungerte ikke for meg så jeg spurte etter epidural. Jordmor ringte på anestesilegen og hun kom etter 5minutter.


Plutselig ba jordmor legen om å vente for jeg endret måten å puste på; 8 cm!!! Og klokken var nå 14.30.


Det måtte bli spinalbedøvelse for det var ikke lenge igjen til gutten vår kom, men jeg var så sliten etter å ha vært våken i 33 timer, så jeg måtte ha noe å hvile på.


Hadde jeg hatt nok hvile og søvn så hadde det gått helt uten smertelindring!


Jeg fikk slappet godt av i 1,5 time før det ble umulig å ikke følge kroppens signaler.


Under denne tiden var det også vaktskiftet og ny jordmor kom inn.


Jeg satt meg på alle fire og var nå 10cm, jordmor ba meg følge kroppen og presse eller gjør det jeg har lært i kurset.


Det tok helt overhånd, og jeg presset ut gutten på 16 minutter!

Vannet gikk kl 02 og ungen var ute 16.37, med bare 3,5 time i aktiv fødsel!


Det var så sinnsykt heftig opplevelse og jeg var ikke redd et eneste sekund, jeg hadde full kontroll hele veien.


Både jeg og samboer takker deg for kurset, det hadde helt ærlig aldri blitt så bra uten.


Ps; vi rakk aldri å se del 4, vi har satt av hver søndag til å se én del, men vi var begge så slitne, så vi skulle avvente til mandag.


Men da bestemte lillegutt seg for å melde sin ankomst, 37+1. Håper så inderlig jeg får oppleve en fødsel igjen!"


Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Christine? Sjekk ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.