Andregangsfødende Ann Cecilie fødte sitt andre barn Emilia Eira på Ullevål sykehus 30. april og forteller hvor fantastisk det var for henne å få oppleve en positiv fødsel og igangsetting midt i det som hun beskriver som sitt livs kamp.
"Gjennom hele fødselsforløpet, hadde jeg med meg Inga, en fantastisk dame som både kjenner meg veldig godt og som er ubeskrivelig god til å gi både trygghet, ro og uvurdelig god støtte.
Formiddagen 30.04.21 ble jeg, pga egen helse, igangsatt med hormontabletter. På det tidspunktet var jeg innlagt på observasjonsposten for gravide.
Jeg ble etter et par timer sjekket og hadde da en åpning på 1cm som var veldig bakovervendt.
Likevel ble jeg flyttet til føderommet for å kunne være der til det hele var over. Det gikk timer med vonde rier som jeg likevel følte jeg svevde meg gjennom med oppoverpust og en rolig og trygg stemning i rommet.
Omtrent 10 timer etter igangsettelsen, ble jeg sjekket igjen - fremdeles kun 1cm, langt bak. Dette gjorde meg skikkelig urolig. 10 timer med rier hadde ikke gitt noe fremgang.
Jeg gikk fra å føle meg trygg, til å føle på motløshet og usikkerhet.
Jeg sa flere ganger at jeg ikke orket mer. Jeg bestemte meg for å ta en FaceTime samtale med ei som kjenner meg veldig godt, for å prøve å få hjelp til å klare å fokusere på jobben jeg skulle gjøre.
I løpet av samtalen kjente jeg at riene begynte å ta seg opp i styrke og intensitet (under en time etter at jeg hadde blitt sjekket med 1cm åpning). Likevel ble jeg roligere og klarte å ta tilbake litt av kontrollen, roen og oppoverpusten.
Plutselig kom det en ri som hadde en helt annen form enn de jeg tidligere hadde hatt. Jeg klarte å be Inga legge på telefonen før rien kom ordentlig. Da denne rien var nådd toppen, var det som om jeg kjente at åpningen gikk fra 1-10 cm.
Det begynte å trykke nedover.
En ny ri kom og jeg kjente hodet begynne å komme. Jeg strakk ned hånda mi, og der kom hodet ut. Inga ringte i snora. Det var midt i vaktskiftet, så inn kom det to jordmødre.
I påvente av en ny ri, var det mange tanker som gikk gjennom hodet mitt.
Jeg husker jeg følte meg ubeskrivelig lykkelig og letta, og at jeg nå bare kunne gi slipp og la babyen min få komme ut. En aller siste ri, og ut kom min elskede Emilia med hele fostersekken rundt seg.
Jordmor rev hull på fostersekken, og jeg fikk løfte Emilia opp på brystet mitt.
På babyverden.no står det: "Å bli født med fostersekken intakt skal være så sjelden som 1 av 80.000 fødsler. Dette kalles også å bli født med seierslue. I noen kulturer mener man at det bringer hell og lykke om barnet fødes med fostersekken på."
Jeg sitter igjen med en følelse av å ha fått oppleve en fantastisk, rå og uforglemmelig fødsel. Og hadde det vært mulig, ville jeg med glede få opplevd det hele en gang til. Hjertet mitt er fylt til randen av takknemlighet og forelskelse!
Jeg er SÅ takknemlig for deg og kurset ditt og for utbyttet jeg hadde av dette i tiden før, og under hele fødselen."
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Ann Cecilie? Da må du sjekke ut det fødselsforberedende kurset.