Førstegangsfødende Fatima og mannen hadde forberedt seg godt til fødselen sammen. Hun var litt usikker på hvordan det ville føles når fødselen startet, men fikk god støtte fra Kvinneklinikken. Det gikk litt fortere enn de hadde trodd og litt mer dramatisk mot slutten, men hun beholdt roen.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Som førstegangsfødende var jeg totalt uvitende om hva riene ville føles som. Alt jeg visste var at de overgikk mensensmerter tusen ganger.
En morgen, kl. 5, våknet jeg opp med korsryggsmerter og i min forvirring ringte jeg fødeavdelingen. De ba meg notere ned rieintervallene mens jeg håpet på det beste.
Selv om jeg trodde dette kunne vare hele dagen, dro mannen min ut for å jobbe i hagen mens jeg prøvde å sove videre. Dessverre ble riene bare mer intense og kom hvert tredje minutt. Vi fikk beskjed om å dra til kvinneklinikken, og på vei dit ble riene en utfordrende kamp.
Jeg tenkte, "nå skjer det! The moment has come!"
Ved ankomst var jeg allerede 4 cm åpen. Jeg bestemte meg for å forsøke en naturlig fødsel og fant trøst i badekaret. Med fokus på pusteteknikker og positive tanker fra kurset, lukket jeg øynene mine og min gode mann støttet meg gjennom hvert åndedrag mens jeg repeterte mine affirmasjoner. Tankene mine sirkulerte rundt ideen om å endelig møte deg.
Rienes intensitet truet med å rive meg bort fra fokuset mitt og min utålmodighet ledet meg til å be om epidural. Et uheldig sammenfall av omstendigheter gjorde at jeg ventet i to timer, mens jeg allerede hadde nådd 8 cm. Min viljestyrke og de pustende mantraene holdt meg sammen i denne tiden. Endelig ankom anestesilegen og lettelsen fylte meg raskt.
Kort tid etter var jeg 10 cm, da forsøkte jeg å stå opp og bevege meg litt, men babyens puls sank og de bestemte seg for å ta vannet mitt.
Det var grønt. Redsel og stress prøvde å innta meg, men jeg minnet meg selv om å holde positiviteten i front. Jeg presset som en kraft fra oven da jeg ble oppfordret til det, og til slutt måtte babyen hjelpes ut på grunn av den lave pulsen.
Men plutselig, før jeg visste ordet av det, var hun på brystet mitt, og all bekymring forsvant. Klippesmertene ble en ettertanke, for alt jeg kunne tenke på var "du er her!".
Tolv timer etter min første rie, hadde du kommet til verden. Tiden gikk både sakte og lynraskt. Fire dager etter terminen, lå du trygt i mine armer. Min lykke var overveldende.
Helt ærlig, uten kurset, tror jeg fødselen ville vært helt annerledes. Panikk og smerte ville nok ha overtatt. Kurset ga meg ikke bare pusteteknikker, det lærte meg å holde fast ved positiviteten.
Min tålmodige og støttende partner spilte også en avgjørende rolle. Han engasjerte seg fullt ut i kurset sammen med meg! Jeg ser frem til å gå gjennom kurset igjen før neste fødsel."
Hvis du også vil forberede deg til fødsel slik som Fatima bør du sjekke ut det fødselsforberedende kurset her.
Comentários