Saga møtte motgang og fikk ikke vannfødselen hun ønsket, men hun sitter likevel igjen med opplevelsen av en drømmefødsel.
Her er hennes positive fødselshistorie: "Jeg våknet onsdag 19 august ca kl 06:00 med krampaktige smerter i nedre del av magen, de kom i tak, men var milde og uregelmessige.
To dager i forkant av dette hadde jeg hatt murringer og konstante kynnere som var både lengre og kraftigere enn tidligere.
Jeg hadde jordmortime kl 13:30 og alt sto bra til, jeg forklarte henne opplevelsene mine og hun fortalte meg at dette var tydelig tegn på at modningsprosessen var i gang.
Ca kl 14:30 oppdaget jeg brun guffe i utfloden. Magen var så si fortsatt konstant stram og noen ganger kom det skikkelig tak med ‘’smertetopper’’. Murringene var konstante. Rundt kl 16:00 tok det seg opp og ble mer regelmessige, jeg forstod at dette er modningsrier. Dette øyeblikket hadde jeg gledet meg til så lenge, endelig var ting på gang! Og jeg var bare så oppspilt og glad!
Kl 17:29 gikk resten av slimproppen med blod.
Denne natten sov jeg kun fra ca 00:00-01:30, modningsriene var for uregelmessige til å reise til sykehuset. Men de var relativt kraftige.
Formiddagen torsdag 20. august var modningsriene blitt kraftigere og lengre, men var fortsatt ikke regelmessig nok. De kunne komme med alt fra 3-15 minutters mellomrom og varte i 60 sekunders gjennomsnitt. Jeg dro til sykehuset for en sjekk, da jeg var redd for at det ikke var noen fremgang. 2 cm åpning! Jeg ble sendt hjem igjen med åpen billett tilbake fordi jeg ikke hadde fått sovet mer enn 1,5 time siden forrige døgn.
Utover kvelden var modningsriene blitt noe jevnere, de kom med 7 minutters mellomrom og varte fortsatt 1 minutt i gjennomsnitt. Pga søvnmangel var jeg ekstremt sliten, og jeg klarte ikke ligge eller sitte gjennom riene. Jeg valgte på nytt å ringe føden, og fikk komme inn til ny sjekk. Mellom 3-4 cm åpning.
Jeg ble innlagt og fikk velge om jeg ville prøve å få fortgang på fødselen eller om jeg ville få noe å sove på slik at jeg kunne føle meg mer uthvilt og opplagt til aktiv fødsel. Jeg valgte det siste og fikk morfin og sovetablett kl 23:30. Den natten sov jeg fra ca 00:00-02:00. Herfra våknet jeg av hver eneste rie og pustet meg enkelt gjennom dem. Rett før kl 05:20 ringte jeg på jordmor og sa at jeg ikke orket ligge stille lenger. Hun sjekket meg, hele 7 cm åpning! Jeg fikk først klyster og vekket kjæresten min i senga ved siden av da jeg var klar. Vi ankom fødestua kl 05:40.
Jeg ble koblet til CTG-maskinen og fikk beskjed om å bli sittende i fødestolen. Kl 06:22 gikk deler av vannet spontant. Det var misfarget, så jeg fikk ikke fødselen jeg ønsket: vannfødsel.
Siden jeg ikke fikk bruke vann som lindring takket jeg ja til lystgass, men jeg fikk ikke greie på den og derfor ingen effekt.
Vaktskifte. Ny jordmor med jordmorstudent som ledet an.
Rett før kl 08:00 hadde jeg 9 cm åpning og fikk da tilbud om epidural - men at den ikke kom før om 1 time. På dette tidspunktet bristet det for meg pga for mye motgang. Ikke vannfødsel, bundet til stolen, ingen effekt av lystgass, vente på epidural.. Og riene var så kraftfulle og jeg så sliten at jeg brast i gråt. Jordmorstudenten satte seg ned med meg for å demonstrere hvordan jeg brukte lystgassen rett. Endelig fikk jeg utbytte av den! Jeg roet meg ned umiddelbart.
Ca 08:30 var epiduralen satt, og herfra stoppet ting opp. Jeg ble helt bedøvd og riene ble uregelmessige. Ettersom jeg nå holdt på å sovne, ble det bestemt at de ville la meg sove opptil to timer for å se om det løsnet. Ca kl 10:20 sjekket de åpningen, 10 cm! Siden jeg fortsatt ikke kjente riene og de var uregelmessige ble epiduralen slått av rett før 11:00 og jeg ble spurt om jeg heller ville stå oppreist. JA!! Jeg hadde bare fått beskjed om å bli sittende, så trodde jeg var nødt til dette pga CTG-utstyret og det misfargede fostervannet).
Jeg ble stående i prekestolen for å ta i bruk tyngdekraften, og hadde det mye bedre stående enn sittende. Effekten av epiduralen dabbet av og jeg kjente endelig riene mine som straks gikk over til pressrier. Resten av vannet gikk ca kl 11:30 som et plask i gulvet.
Jeg fikk ikke lov å føde stående ettersom kraften i høyrebeinet mitt var svært svekket, og måtte etterhvert klatre tilbake opp i fødestolen. Stående på alle fire med hendene over rygglenet, slik ble jeg stående og presse alt jeg kunne og stoppet da jordmødrene ba meg vente. Å presse var så befriende, og jaggu får man krefter man ikke engang visste at kroppen innehar!
Hodet i åpningen, jeg fikk kjenne. Kl 12:13 var jentungen ute, og jeg brast i tårer. For en vakker liten skapning jeg fikk på brystet. Og jeg slapp revning og store rifter, bare to små skrubbsår!
FOR en opplevelse! Og selv om det ble helt annerledes enn jeg ønsket, vil jeg kalle det en drømmefødsel likevel! Jeg opplevde min fødsel som ufattelig mektig og jeg er så mektig imponert av hvor mye jeg både evner å håndtere og hvor trygg jeg følte meg underveis! Kunne lett født igjen i dag og kjenner jeg gleder meg til min neste fødsel og å se hvordan den blir.
Jeg har hatt SÅ stort utbytte av kurset ditt! Selv om jeg i utgangspunktet ikke gruet meg til fødsel, så følte jeg meg så utrolig trygg og stødig i meg selv etter å ha lært så mye. Jeg brukte pusten aktivt allerede fra modningsriene, og de hjalp meg virkelig når jeg var utslitt! Jeg er egentlig bare sykt imponert og stolt av det hele.
Tusen takk!
Hilsen Saga"
Tusen takk til Saga som ville dele sin drømmefødselshistorie!
Vil du forberede deg til fødselen på samme måte som Saga? Da må du sjekke ut nettkurset!