Ane og mannen drømte om baby, men Anes fødselsangst sto i veien. Hun var ikke villig til å gi opp drømmen, så hun gjorde mye reseach før hun ble gravid. De forberedte seg sammen, noe som ga stor uttelling da fødselen ikke startet på egenhånd.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg har hatt fødselsangst hele mitt liv og jeg sliter med angst til vanlig. MEN! Jeg ville ikke la det ødelegge drømmen om baby.
Jeg sendte faktisk melding til Line i positiv fødsel før jeg ble gravid og delte bekymringen min. Jeg hadde allerede begynt å lese meg opp før jeg ble gravid og var fast bestemt på å ta kurset. Og det så tidlig som mulig!
Da kurset var gjennomført så hørte mannen min og jeg på lydfilene før vi sovnet.
Et kjempestort NB! Du får så himla mye igjen for å ha med partner på kurset. Det blir et felles prosjekt og de teite historiene om at partner var udugelig på fødestuen blir veldig langt fra sannheten.
Da datoen nærmet seg følte jeg meg litt «ferdig lest» sånn man kan gjøre dagen før eksamen og begynte bare å gå inn i en boble med ventetid. Det var magisk. Selv om kroppen var vond og veldig veldig tung. Så tok jeg bare dagene slik de kom.
Fødebrevet var skrevet og fødebaggen pakket.
Jeg hadde korte stikkord i fødebrevet mitt om smertelindring, kommunikasjon, fødestillinger og tiden etterpå. Hadde blant annet et stort ønske om badekar.
Terminen kom og det var ingen tegn til baby.
Flere trivselskontroller og dagene gikk. De første dagene over termin følte jeg som bonusdager, men dag 7 og utover ble bare slitsomme. Folk begynte å mase, jeg ble litt stressa og følte meg litt udugelig som ikke klarte å føde barnet mitt.
Så hvis det blir en neste gang skal jeg skru av notifikasjoner og legge vekk telefonen og bare være i bobla vår.
Jeg skulle settes i gang på fredag, men på torsdag gikk vannet mitt.
Da ville sykehuset at jeg skulle komme inn fordi jeg var over termin.
En liten sjekk senere og vi ble enige om at jeg skulle legges inn dagen etter hvis det ikke skjedde noe mer pga infeksjonsfare.
Vi dro hjem, koste oss, kjørte oss en tur. Ingenting skjedde den dagen.
Vi pakket med oss alt av bagger og stasj og ble lagt inn på fredag. Da fikk jeg ballong.
(Det var ikke noe hyggelig opplevelse. Fordi den legen hadde ikke lest seg opp på meg)
Det skjedde ikke så mye annet enn at jeg fikk uregelmessige maserier, modningsrier (? Skjønner fortsatt ikke forskjell).
De var såpas kraftige at vi jobbet oss gjennom dem med pust og mannen min hadde varmepakning på ryggen min. Skikkelig team!
Vi brukte 3 timer på å se ferdig forræder.
Da kvelden kom kjente jeg at de ble litt slitsomme å komme gjennom, så jeg spurte om noe å sove på. Det fikk jeg!
Slukna mildt sagt og våknet dagen etter av at det var dags for modningspiller. De begynte jeg å ta med to timers mellomrom. Tok det rolig på rommet.
Fortsatt ingen tegn til fødsel og det ble vaktskifte.
Da kom verdens kuleste jordmor som tok oss med på omvisning på en fødestue. Viste oss de ulike instrumentene, badekarrommet og ulike hjelpemidler. Det var superfint!
Jeg var såkalt «rød» fordi jeg hadde gått opp så mye i svangerskapet og fordi vannet hadde gått for er døgn siden. Så jeg kunne ikke bruke badekar mtp infeksjonsfare.
Vi gikk tilbake på rommet vårt, snakket litt om at vi snart skulle bli foreldre og mannen min la seg nære magen. Plutselig sprakk det fra magen, et høyt «knepp» som begge hørte og resten av vannet gikk.
Da startet riene med en gang og det gikk fra 0-100.
Det var så intenst og det var ingen pauser. Så jeg brukte pusten til å komme meg gjennom toppene.
Jordmor sa det var veldig vanlig med maserier når man ble satt i gang med piller. Her ble jeg litt fortvilet, for jeg tenkte at hvis ikke dette var the real deal, så var jeg veldig spent på hva faktiske rier var. For det var intenst!
Hun sjekker meg raskt og kunne konstantere at jeg var i fødsel.
Så det var bare å komme seg på en prekestol og gå inn til fødestua. Gåturen brukte jeg til å puste, se meg rundt for å være tilstede (blå fødeball, fødeseng, tv skjerm). Det hjalp meg veldig i å holde meg jordet, jeg gjentok høyt og inni meg «dette er jeg laget for».
Her sto anestesilegen klar og satt epidural, men da jordmor sjekket meg rett etter den var satt var jeg allerede 10 cm og i overgangsfasen. Så epiduralen fikk jeg ikke bruk for. .. og overgangsfasen var helt magisk etter rier uten pause.
Da var jeg helt oppe å nikke. Fikk litt powerade. Prøvde litt ulike stillinger for å få henne nedover.
Så var det plutselig klart for å presse.
.. og kroppen bare fikset jobben! Jeg og pappaen jobbet godt sammen og jordmor var så rolig og tydelig.
Ikke lenge etter var hun ute.
Oppsummert.
Jeg gikk 10 dager over termin, jeg måtte settes i gang, fikk ikke bruke badekar, hadde styrtfødsel, epidural fikk jeg ikke glede av.
Enda så ville jeg og partner aldri vært foruten kurset. Jeg var aldri redd og følte jeg hadde en viss form for kontroll gjennom det hele. Og partneren min var så tydelig i kommunikasjonen på mine vegne.
Takk Line! Dette burde være obligatorisk i oppfølging av gravide."
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Ane? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!