Stine lukket øynene, fokuserte på pusteteknikk og massasje i korsryggen. Hun var lettet for å få ha med partner på fødsel denne gang, etter å ha født alene i 2020.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Denne gangen var jeg utålmodig da førstemann kom 2 uker før tiden, så jeg tenkte å gjøre det jeg kunne for å prøve å få dette satt i gang.
Gikk et par ganger til modningsakupunktur fra uke 39, for jeg hadde lest at veldig mange som tok dette ikke gikk over termin.
Det er uansett verdt et forsøk! Hadde samleie og fokuserte på maks avslapning og egenpleie.
Termin var 20. februar. Vannet gikk fredag 18. februar kl 21.15. Knepp sa det, da jeg lå på sofaen. Det sildret litt, og så masse. Ingen tvil - vannet hadde gått.
Vi ringte til AHUS og vi ble enig om å ta en sparketest og ringe opp igjen 1 time senere. Så avtalt - så gjort.
Aktiv liten en i magen, men ingen rier, så vi skulle ringe tilbake kl 08 dagen etter for å avtale tid til å komme inn på en undersøkelse.
Ila natten så ble det endel smerter. Jeg merket veldig godt at baby beveget seg ned i bekkenet og fikk mye vondt.
Men dette satte jeg i system med at det er klart det gjør vondt når hun beveger seg langt der nede. Rier derimot - kjente jeg lite til.
Resten av natten foregikk uten mye søvn. Jeg kjente på vondter i bekkenet og lå spent for å registrere rier.
Klokken ble 07 og jeg stod opp. Hadde vondt i magen og fløy flere ganger på do. En av gangene helt klart en rie mens jeg var på do. Ikke å anbefale btw.
Kl 08 ringte jeg til observasjonen og ble satt over til føden og fortalte at noe er på gang, og jeg tror faktisk jeg begynner å få rier.
Da hadde jeg hatt det i en drøy time, og de kom alt mellom 15 min og 3 min, de var veldig håndterbare og kunne helt fint puste gjennom.
Mamma kom og var hos oss fra rundt kl 09. Ringte føden kl 09.30, og avtalte da at siden de kom nå ganske tett (ca 3 min) og de hadde tatt seg greit opp i intensitet og med kjøretid - at vi kunne komme inn.
09.45 - avreise. I bilen økte det plutselig på i intensitet. Noen av riene begynte å gjøre skikkelig vondt og jeg måtte konsentrere meg ordentlig på å puste og å slappe av. Det var vanskelig.
Vi kom til AHUS og jeg måtte ta flere pauser på vei inn pga rier som var kraftig. Ble trillet opp på en seng jeg fant og satte meg på, for jeg tok så mange pauser på vei opp.
Kl 10.30.
Da vi kom inn på føden klarte jeg ikke annet enn å stå og holde meg i sengen mens samboeren masserte korsryggen min. Ikke stopp - fikk han beskjed om.
Stod vel der i drøye 20-25 min mens det føltes ut som riene aldri ga seg, mens jeg knep igjen rumpa fordi jeg trodde jeg skulle bæsje på meg…. Jeg spurte om det var badekar og jeg ville veldig gjerne føde i vann.
De sjekket pulsen på baby og festet en elektrode på hodet hennes. Klarte å krabbe meg opp i sengen for å stå på alle fire.
Hevet ryggen på sengen så jeg kunne holde meg i den.
Pulsen varierte endel, så de ville endre posisjonen min. Prøvde noen forskjellige. Jeg begynte å få skikkelig pressetrang og det var bare å begynne å presse.
Det skjedde ikke så mye, og jeg måtte legge meg på siden og holde ett ben opp. Da økte pulsen hennes og hun var ute på 2-3 pressrier. 11.28. 3,5 time etter riene startet regelmessig
Det viste seg at hun var stjernekikker, og derfor brukte litt lenger tid ut. Kanskje like greit, så det ikke ble fødsel langs veien
Hun var en helt perfekt stjernekikker på 3310 gram og 52 cm.
Jeg må innrømme at helt på slutten mistet jeg litt kontroll da det gikk så fort. Jeg hadde lagt en plan med fin musikk, dempet belysning, badekar, sitte på pilatesball og lyslenker, god tid og avslapning.
Det ble ikke tid til annet enn å lukke øynene, fokusere 200% på pust og få korsryggmassasje.
Første fødsel skjedde i april 2020, og far fikk ikke blitt med på fødsel eller på barsel/barselhotell på grunn av korona. Det var veldig sårt.
At vi denne gangen også kunne risikere å ikke ha denne opplevelsen sammen var helt insane.
De siste ukene har vært et race uten like mot corona og å prøve å bli ferdig med det eller å unngå det i god tid før fødsel. Begge syntes å være helt håpløse løsninger.
Heldigvis var ingen av oss positive og denne gangen var han med hele veien også på barselhotellet etterpå. Det var veldig, veldig fint!"
Vil du forberede deg til fødsel på samme måte som Stine? Sjekk ut det fødselsforberedende kurset her.