Anettes første fødsel var en opplevelse hun ikke ønsket å gjenta, så da hun ble gravid igjen ville hun forberede seg og jobbe for å få en positiv fødsel. Da fødselen startet jobbet hun så godt at hun ikke skjønte hvor langt i forløpet hun faktisk var.
Her er hennes historie:
"Da jeg tok kurset ditt håpte jeg at jeg skulle være så heldig å kunne fortelle deg min positive fødselshistorie.
Etter fødselen med min første tvilte jeg på at det ville være mulig for meg.
Jeg er så takknemlig for at jeg tok feil og at ting fungerte.
Jeg sitter igjen med en følelse av å være superhelt-kvinne.
Min førstefødte kom til verden etter 19 timer. 19 lange timer som endte med epidural, klipp og en fødelege klar til å dra henne ut med tang.
Jeg husker jeg fikk skikkelig panikk med henne og lagde lyder jeg aldri før har hørt, ei ønsker å høre siden.
Så da jeg innså at jeg måtte gjennom en ny fødsel for å møte gutten min bestemte jeg meg for å ta kurset ditt.
Du er absolutt verdt hver eneste krone. Hvis vi faktisk ønsker flere barn her i Norge så burde kurset ditt inngå som en del av tilbudet man får under svangerskapet.
For jeg sitter igjen med en følelse av at jeg kan føde igjen i morgen og dagen etter og igjen og igjen for det var verdens råeste opplevelse.
Jeg må dog ta litt selvkritikk. Jeg vet du sier under kurset at man bør skrive i fødebrevet at man har tatt dette kurset. Man er kanskje lengre på vei enn man tror i fødselsforløpet ettersom man er så rolig.
Jeg trodde basert på førstemann at det var ønsketenking og unnlot det i mitt.
Aldri slo tanken meg at jeg kunne være så rolig under fødselen at jeg selv ikke visste hvor langt vi var i forløpet.
Jeg ventet på de store bølgene jeg fikk med førstemann som aldri helt kom. Jeg endte opp med å vekke min mann først 0400, for da trengte jeg litt hjelp til å puste. 0415 insisterte han på å ringe KK.
Fremdeles tenkte jeg at vi hadde god tid og at det beste for meg var å være hjemme.
Jeg var overbevist om at hvis vi dro opp nå måtte vi sikkert bare snu og dra tilbake igjen. 0500 var vi på KK og 0630 var Emrik født. I journalen min står det styrtfødsel, men jeg er usikker på om det var det.
Jeg lener litt mot at jeg gjorde det meste av jobben hjemme og at KK heller fikk være med på sjarmøretappen.
For det gikk aldri opp for meg at vi nærmet oss slutten før jeg sto på alle fire og visualiserte presskannen.
Frem til da tenkte jeg at vi hadde mange timer igjen. Dette tenkte jeg da jeg kom inn og kjente på, det jeg nå innser var, overgangsriene.
Jeg ba om epidural og jordmor gikk for å tilkalle anestesilegen.
Innen de kom tilbake satt jeg på do og presset som aldri før. Sjokket var stort da hun sa at jeg ikke fikk noe epidural og ba meg heller bli klar til å møte gutten min.
Etter 10 minutter med press var gutten min ute og jeg satt igjen med en følelse av å være superhelt-kvinne.
Takk for at du gav meg tilbake troen på meg selv som fødekvinne. Takk for at du viste meg veien til verdens beste fødsel."
Vil du også forberede deg til fødsel sånn som Anette? Da må du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset.