Amanda hadde ikke planlagt å føde i vann, men gikk til fødsel med et åpent sinn og takket ja til badekar. Det angret hun ikke på.
Her er hennes positive fødselshistorie:
21. mai (4 dager overtid) ringer jeg inn på sykehuset grunnet veldig stille i magen (jeg fikk oftere kontroller grunnet ett barn med usynlig celebral parese fra 2019 og gikk dermed inn i alt veldig redd).
Jeg kommer på sykehuset 16:15, satt med ctg i 45 minutters tid, alt var fint, ble tilbydd å strippes, takket ja til det og blir strippet 3 gode og vonde runder kl 17:30, kunne strippes til 4 cm.
Reiste hjem kl 17:58. Satte meg på yogaballen og ble sittende der i håp om at noe kunne skje mtp at jeg hadde gått i 2,5 uke med modningsrier og nå hadde blitt tøyd til 4cm.
Kl 20:00 tar det mer tak, men må ikke puste meg igjennom og bestemmer meg for å sitte lengre.
Klokka nærmer seg 21, da må jeg puste meg igjennom og bestemmer meg for å ringe.
Var på sykehuset 21:45 og ble koblet til CTG. Der jeg ble liggende til ca. 23, samt til at de sjekket åpning.
Fortsatt kun 4cm, men at dette kunne gå fort. Ble tilbydd morfin for så at jeg kunne prøve og sove litt på pasienthotellet.
Etter litt ventetid kom vi oss på pasienthotellet nærmere 00:50.
Fikk sovet med av og på våkninger fra ca 01:10 og til 01:35,hvor jeg våkner til en rie som aldri tok slutt.
Jeg lå til 01:56 før jeg tenkte at denne rien gir seg ikke og da kan vi bevege oss opp til føden.
Fordi jeg hadde en rie som aldri tok slutt klarte jeg ikke å gå opp til føden. Jeg satt helt inn i min egen boble og pustet som kroppen min ba meg om.
Jeg gynga fra side til side og pustet meg igjennom denne rien som aldri tok slutt.
02:00 presis blir jeg sjekket til 6 cm og blir henvist til badekar med lystgass.
Lystgass som jeg kastet så fælt opp av i 2019 og som jeg helst ikke ville ha, men jordmor oppmuntret meg på en god og positiv måte.
Lystgassen hjalp meg med å fokusere på pusten, ellers ikke til noe smertelindring.
Jeg hadde ingen mening om verken det ene eller det andre, så spontan jeg er så tar jeg det på sparket fordi jeg hadde så god og fin fødsel tilbake i 2019.
Jeg hoppet i badekaret med ett åpent sinn og tenkte at «jeg sitter vel sikkert bare oppi der til jeg skal føde», hadde ingen aning at dette skulle bli det råeste, villeste og det kuleste jeg skulle oppleve!
Jeg sitter i badekaret fra 02:02 til 03:00, dette skulle jeg klare uten epidural, men rien hadde ennå ikke gitt seg og jeg fikk ikke pause.
03:02 ba jeg om epidural.
Jeg hadde trossalt ikke mer enn 6 cm, med kun én rie som aldri ga meg en pause.
Tenk om jeg skulle sitte slik i mange timer? Jeg trengte en pause. Jordmor gikk ut for å tilkalle anestesilege.
Plutselig får jeg en pause fra rien, jeg lener meg bakover for og slappe av mens jeg kan.
Rien kommer tilbake, jeg setter meg opp og kjenner at vannet går.
Forteller samboen min at vannet gikk og at jeg ville han skulle tilkalle jordmor tilbake til rommet. Rett før hun entrer rommet begynner kroppen å
presse. Jeg forteller jordmor at «kroppen presser og jeg klarer ikke å holde tilbake» hun sjekker meg og jeg har 9,5cm.
Jeg presser og jordmor får bort den populære kanten som man ofte hører om.
Nå kunne jeg presse.
Jeg jobbet så godt med kroppen min og følte meg helt RÅ! Den 22. mai 03:12 blir lille Mathea på 4070gram og 50cm født.
Kroppen og jeg jobbet så bra sammen fra start til slutt. Jeg gjorde som kroppen ba om. Jeg holdt aldri igjen.
Jeg beveget meg bedagelig og pustet meg godt igjennom den rien som starter 01:35 og ikke ga seg før alt var over!
Å føde er det råeste, villeste, kuleste og det mest fantastiske jeg har gjort!
Så fort lille Mathea var ute sa jordmor: «Du er virkelig en fødekvinne» og DET komplimentet lever jeg lenge på!
Jeg fikk 2 sting, innvendig, ingen plager i ettertid, ingen vondter og jeg var oppe på beina med en gang! Og følte meg FANTASTISK!!
Vi vil gjerne ha en tredjemann, og er vi så heldige så vil jeg føde i vann igjen, ingen tvil!!"
Har du også lyst til å forderede deg til fødsel sånn som Amanda? Da bør du sjekke ut det nettbaserte fødselsforberedende kurset!