Amalie hadde fortsatt seks uker igjen til termin . Hun hadde kommet over halvveis i Positiv Fødsel-boken, men hadde fortsatt god tid til å bli ferdig. Trodde hun.
Her er hennes positive fødselshistorie:
"Jeg fødte min datter 03.03.22. Akkurat 6 uker før termin.
Jeg ringte inn til sykehuset dagen før da jeg mistenkte at jeg lakk fostervann. Noe de da avkreftet da jeg kom inn på undersøkelse. Begrunnelse at det var nok fostervann i fostersekken og at det ved noen tilfeller oppstår slim og blod i underlivet uten at de vet grunn.
Noe jeg slo meg til ro ved da det uansett var seks uker til termin. Fikk beskjed om å kontakte sykehuset igjen hvis «lekket» ikke ga seg.
Dagen etter da jeg snudde meg i sengen sa det plutselig knepp nedentil (som en propp som slapp) og det kom en del væske ut.Â
Jeg fikk rier umiddelbart etterpå, men forsto ikke dette da jeg hverken hadde deltatt på fødselsforberedende- eller ammekurs, grunnet forsinkelser og sykdom under covidpandemien.
Jeg ringte sykehuset og forklarte, der jeg fikk beskjed om å møte opp så fort jeg kunne.
Jeg var over halvveis i boken positiv fødsel der jeg hadde lært meg om pusteteknikker som jeg hadde trent på de siste ukene.
Jeg har adhd og konsentrasjonsvansker som gjør bare det å lese en bok vanskelig. Men fy søren så stolt jeg var for å ha klart å lese meg såpass mye gjennom boken at jeg hadde klart å memorere pusteøvelsene.
Jeg pustet som en helt under en veldig stressende situasjon under ankomst på sykehuset.
Ingen fortalte meg at jeg var på vei til å føde før jeg selv spurte hva som var i ferd med å skje.
Fikk skryt av måten jeg håndterte pusten min på og ble spurt om jeg hadde født tidligere. Jeg fortalte jordmor at jeg hadde lest noe av en bok kalt positiv fødsel og at pusteteknikkene var gull verdt.
Det var ingen nyfødtintensiv der jeg skulle føde så jeg ble deretter sendt videre i ambulanse.
En ekstrem stressende situasjon under ankomst av et annet sykehus endte opp med at jeg ba om smertelindring for å føle at jeg kunne hente inn pusten litt før siste innspurt.
Jeg følte meg trygg i en situasjon der jeg ellers hadde fått totalt panikk.
Fikk totalt sjokk da jeg hadde fått beskjed om 2 cm åpning rundt kl 15 under ankomst på nytt sykehus, kontra 8 cm få timer etterpå.
Hadde da pustet meg gjennom riene og fikk beskjed om å gi en lyd når det presset ned mot rumpen, noe det gjorde sekundet jordmor spurte.
Gråt av glede. Da jeg fikk beskjed om å presse fikk jeg så mye skryt over kontrollen jeg hadde mellom hvert press.
Jeg lot ikke frykten overta og det er jeg så ufattelig stolt og glad for, da jeg stolte på meg selv og selve prosessen.
Jeg fødte en frisk og fin datter.
Har du også lyst til å forberede deg til fødsel sånn som Amalie? Meld deg på det fødselsforberedende kurset her.