top of page

Hva er hypnofødsel?

Bilde av gravid som brukte hypnofødsel

Da jeg var gravid for første gang i 2015 var på jakt etter noe som kunne hjelpe meg til å føle meg rolig og trygg under fødselen.

​

Jeg ville så sterkt at fødselen skulle bli en god opplevelse; jeg nektet å tro at når SÅ mange kvinner føder hver dag, så var det ingen som har funnet opp en måte å gjøre opplevelsen bedre på.

​

Jeg hadde også en sterk frykt for at jeg skulle trenge keisersnitt eller bli satt igang, og jeg visste ikke helt hvorfor, men jeg tror det var på grunn av alt jeg hadde hørt om det tidligere.

​

Jeg ville være en av de kvinnene som "fikk det til".

​

Jeg ville at babyen min skulle bli født tryggest og best mulig; og jeg visste at jeg ikke måtte stresse. For stress kunne jo påvirke babyen og fødselen.

​

På den tiden følte jeg meg ganske stresset - ikke fordi jeg var redd for fødselen, men fordi jeg kjente jeg ikke visste noe som helst om fødsel.

 

Jeg var ikke direkte redd for smertene, men jeg var redd for å ikke forstå hva som skjedde i kroppen, og redd for følelsen av å miste kontroll.

​

Dette førte til at jeg lå våken flere netter og telte timer til alarmklokken skulle ringe, fordi jeg grublet så mye over hva som kunne hjelpe, og hvor jeg skulle søke hjelp.

​

Og for å gjøre ting verre, så ble jeg stresset av å være stresset, fordi alle fortalte meg at det var viktig for både meg og babyen å være rolig (enklere sagt enn gjort, ikke sant?!).

​

Jeg kjente at jeg tvilte på meg selv og evnen til å føde et barn, og tenkte at kanskje dette var noe alle andre kunne klare, men ikke jeg.

​

Kanskje det var noe med min kropp som ville gjøre at fødselen stoppet og jeg måtte ha det keisersnittet jeg gruet meg til; og jeg stresset over hvordan jeg skulle løfte vognen opp og ned trappen til leiligheten hvis jeg var nyoperert.

​

Jo lengre ut i svangerskapet jeg kom, jo mer merket jeg at alle ville gi meg meningen sin, og plutselig fikk jeg servert fødselshistorier til kollegaer jeg knapt kjente; den ene verre enn den andre.

​

Da jeg spurte om tips og hva de tenkte var den beste måten å forberede seg, himlet de nesten med øynene og mente fødsel var så uforutsigbart, så hva er vitsen med å forberede seg.

​

Jeg kjente at jeg begynte å gi opp håpet jeg så sterkt hadde hatt.

​

Men så dro jeg på en jordmortime som endret alt.

​

Jeg spurte jordmoren min; hva er det hemmelige våpenet? Det hemmelige trikset? Det må være noe som kan gjøre fødselen min bedre.

​

Og det var da hun fortalte om det; hypnobirthing. Hypno-hva-for-noe?

​

Jeg synes egentlig det hørtes ganske alternativt ut, og vi bodde jo i Brighton, som var et ganske alternativt sted; men det hun fortalte meg, vekket en helt ny gnist i meg.

​

Hun fortalte at hypnobirthing var en fødselsforberedende metode som hjalp kvinner til å få positive fødselsopplevelser og at de nå brukte det i det offentlige helsevesenet!

​

Jordmødre i hele Storbritannia ble lært opp i det - og alt på grunn av en ting; de så at det funket, og forskningen viste også at det funket.

 

Det var vitenskapelig dokumentert at det kunne bidra til redusert frykt, mindre smerte og en bedre fødselsopplevelse.

​

Jeg gikk hjem og researchet hypnobirthing og kom plutselig over den positive fødebevegelsen i Storbritannia - og verden over.

​

I bunn og grunn var det jo mental trening - litt som idrettsutøvere forbereder seg til konkurranse.

Men med en tvist; det hjalp kvinner å styrke troen på sin egen fødeevne, samtidig som de ble lært opp i hvilke valg de har under fødselen.

​

Så jeg bestemte meg for å melde oss på et kurs i nærheten, så jeg kunne prøve det ut. Det kunne jo ikke skade.

​

Men det var fortsatt et problem…

​

Da jeg fortalte mannen min Adam om det, var han mildt sagt skeptisk. Han (som egentlig møter verden med et åpent sinn) himlet med øynene, og var ikke overbevist.

 

Han mente det kun var en sånn «brighton hippiegreie» og jeg merket han ikke hadde lyst til å bli med i det hele tatt.

​

Kurset jeg ville melde meg på hos en lokal instruktør, som på nettsiden sin pratet om hvordan hun hadde lært om jordmødrene i området i hypnobirthing, var relativt dyrt (for oss som skulle kjøpe vogn, bæreseler, sjal, vippestol, og alle de 1000 tingene vi blir fortalt at vi trenger som nye foreldre).

 

Han mente vi hadde bedre ting å bruke pengene på; og jeg var jo litt enig.

​

Det var like før bursdagen min I April 2016 og jeg spurte moren min om jeg kunne ønske meg kurset i bursdagsgave. Hun synes det var en kjempegod idé og sa ja.

 

Til slutt fikk jeg med meg Adam på kurs, og da vi møtte Naomi, som hun het, kunne jeg se han ble en smule tryggere.

​

Hun så ikke ut som en brighton hippie i det hele tatt; hun tok oss smilende imot i en sommerlig kjole og introduserte oss for mannen, i forbifarten, som jobbet for Red Bull og selv hadde brukt hypnobirthing-teknikkene for å selge mer på jobben. Mental trening, altså.

​

Naomi fortalte at hun hadde en "no bullshit"-approach til hypnobirthing, og hadde tatt ut alle hippieelementene.

 

Hun henviste masse til forskning.

 

Etter første kvelden, der vi gikk igjennom «the science bit» om hvordan lykkehormonene som vi produserer når vi er rolig, trygg og uobservert, er de SAMME hormonene som stimulerer gode rier under fødselen (og som er med på å starte de!) var Adam solgt!

​

Jeg husker vi gikk til bilen etter de 3 timene hos Naomi og Adam snakket non-stop om hvor interessant og kult det var.

​

Over de neste fire ukene lærte vi metoden som endret livene våre. Hver kveld gikk vi og la oss med en lydfil på høyttaler, vi øvde på pusteteknikk, leste og skrev affirmasjoner.

​

Når fødselen startet, kunne jeg lene meg tilbake og stole på kroppen og alt jeg hadde lært.

​

Mye av fødselen ble akkurat som jeg hadde forestilt meg; jeg var rolig, jeg gikk tur når jeg ønsket, hvilte når jeg ønsket, satt på yogaball, brukte oppreiste stillinger for å hjelpe barnet nedover.

​

Vi dro på sykehuset og jeg fikk gå rett i fødekaret, der jeg husker jeg plutselig utbrøt til mannen min og jordmoren at «we’re such a good team!!!». Jeg følte meg som verdens sterkeste.

 

Men så snudde det…

​

Jeg hadde hatt full åpning i 5 timer da de besluttet at babyen måtte ha litt assistanse på vei ut. Det var den eneste gangen jeg bannet under hele fødselen.

​

Jeg ville jo så gjerne føde uten hjelp; og i 27 timer hadde jeg kun brukt vann og lystgass som smertelindring.

​

Og ja; jeg synes det var skikkelig kjipt i noen minutter. Men så snudde jeg. Og da fikk jeg virkelig bruk for det jeg hadde lært. Jeg tenkte; så bra at vi bor i et land der det er mulig å få god medisinsk hjelp om man trenger det.

​

Etter kort tid var hun ute, og jeg og mannen min satt igjen med en helt RÅ følelse.

​

Jeg bestemte meg for å prøve hypnobirthing fordi jeg ønsket en naturlig fødsel. I stedet fikk jeg en positiv fødsel. En fødsel der jeg følte meg sterk, rolig, i kontroll og informert.

​

Jeg fikk ta avgjørelsene som var riktig for meg og barnet mitt. Jeg hadde en ekstremt god støtte i mannen min, som visste akkurat hva han skulle gjøre for å støtte meg best mulig.

​

Når alt var over, skjønte jeg så godt hvorfor så mange nå snakker om bevisst og positiv fødsel, og ikke naturlig fødsel.

​

For det er igjennom bevisstgjøring om hvordan kroppen fungerer, hvordan vi kan påvirke fødehormonene våre, hvilke valg vi har… det er da fødsel kan bli positivt.

​

Alle de ytre faktorene kan endre seg. Men så lenge jeg hadde den indre roen, så var de ytre faktorene mindre viktig. Jeg var i min egen lille boble.

​

I etterkant fikk jeg høre om venninner som på papiret hadde hatt fødselsopplevelsene jeg ønsket; naturlig og rask, på fødestue.

​

Men disse kvinnene satt igjen med mildt sagt kjipe opplevelser; de ønsket ikke naturlige fødsler (men av diverse grunner ble det slik).

​

Og det var da jeg skjønte det; du kan ha en traumatisk vannfødsel. Og en fantastisk assistert fødsel.

Til syvende og sist er det følelsen du sitter igjen med som er viktig; om du følte deg informert, rolig og trygg.

​

Og det er derfor jeg bestemte meg for å gjør dette tilgjengelig for norske kvinner, som deg, så jeg kan hjelpe så MANGE kvinner som mulig å få en bedre fødselsopplevelse.​​

​

Jeg kunne ikke skjønne at dette ikke var noe som var mer tilgjengelig for norske kvinner, så derfor lanserte jeg Den Ultimate Guiden til en Positiv Fødsel for litt over et år siden.

​

Slik at jeg kunne gjøre hypnofødsel mer tilgjengelig for norske kvinner, akkurat som deg!

bottom of page